En bokorms bekjennelser

VIKTIG MELDING!

2008-11-03T01:36:00.000-08:00

Jeg har nå besluttet å bytte blogg. Ville egentlig bare bytte etternavn på blogg og mail, men det innebærer tydeligvis at man endrer på hele greia. Så sånn er det. Nå har jeg ikke tenkt å bytte etternavn flere ganger, jeg er lykkelig gift og trives egentlig ganske bra med det. :P

NY BLOGG: http://www.fruespedal.blogspot.com/

Følg med, følg med!

Morsomme vitser!

2008-10-23T10:07:00.001-07:00

Vayamos al grano
(Un dermatólogo)

Vayamos por partes.
(Jack el Destripador)

Mi esposa tiene un buen físico.
(Albert Einstein)

¡No a los golpes, sí a los porrazos!.
(Bob Marley)

Nunca pude estudiar derecho.
(El Jorobado de NotreDame)

Yo tengo un pasado muy negro.
(Michael Jackson)

Mi padre es un viejo verde.
(El increíble Hulk)

Tengo un nudo en la garganta.
(Un ahorcado)

Si hay algo que me revienta, son los alfileres.
(Un globo)

La humanidad me gusta cada dia más.
(Un caníbal)

Si su suegra es una joya, aqui le tenemos el estuche.
(La funeraria)

Anoche me echaron un polvo que casi me mata.
(Una cucaracha)

No veo la hora de irme.
(Un ciego)

Høsttanker

2008-10-22T11:43:00.000-07:00

I det siste har jeg tenkt på hvor velsignet jeg er. Det er så lett å hengi seg til tunge og mørke tanker. Jeg er bare et menneske og det hender jeg mister fokus på grunn av negative ting som skjer. Høsten er deprimerende, jeg gruer meg til alle eksamensoppgavene som venter, og jeg er stadig bekymret for familien. Når vestlandsværet blusser opp til storm og tunge regnbyger, vanker hjertet mitt til Paraguay og alt jeg savner. Men likevel, Gud er trofast! Han holder løftene, og Han holder sin hånd over meg.

Sist helg var det Latin-Amerika konferanse i menigheten min, Klippen. Og jeg fikk besøk av min aller beste vennine, Inger. Jeg hadde lenge gledet meg til det. Det var en fantastisk helg med mye fokus på misjonskallet. Jeg traff igjen mange gamle misjonærvenner fra Paraguay, det var ubeskrivelig gøy! Lørdagsmøtet var sterkt, Gud var så tydelig tilstede. Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde noe så oppløftende. Det var kjipt å ta farvel med min tidligere internatmor. Hun klemte meg lenge og vi gråt. Andre klemte meg med tårer i øynene og minnet meg på hvor trofast og kjærlig Gud er. Det var i det hele tatt en sterk opplevelse.

For en uke siden gikk vi i fakkeltog for overdosedødsfall som har vært, og for å minnes våre kjære som er fanget i rus-helvetet. Gatepresten i byen holdt en liten appell/andakt. Etter fakkeltoget og misjonskonferansen har et skriftsted brent seg fast i meg: "Se hvor de elsker hverandre!"

Gud elsket oss først, derfor skylder også vi å elske hverandre. Ha en velsignet uke folkens! <3

Ha,ha...! Kjempemorsomt!

2008-10-11T17:07:00.000-07:00

På mørke høstkvelder, når det regner som verst, og kulden her i nord setter inn, liker jeg å høre på Tarve y Pakoba på youtube. Jeg lener meg tilbake i stolen, og drømmer meg tilbake....

Idiotisk forslag fra Unge Venstre

2008-10-11T08:40:00.000-07:00

Idag forteller VG at Unge Venstre ønsker å legalisere cannabis (hasj) og kath, samt bordeller.

"Unge Venstre mener at lettere narkotiske stoffer som cannabis og khat skal legaliseres. Vi ønsker at det skal være mulig å søke konsesjon for å selge cannabis og hasj på lik linje med alkohol, og at dette skal kunne selges for eksempel i dagligvareforretninger, sier leder i Unge Venstre, Anne Solsvik, til VG Nett."

Unge Venstre sier selv at de ikke vil at jenter skal prostituere seg, likevel går de inn for bordeller. Hvor er logikken?!

Unge Venstre vil at disse rusmidlene skal legaliseres og kunne selges på lik linje med alkohol. Samtidig vet vi at verken alkohol eller tobakk ville vært lovlig dersom det ble legalisert nå, i vår tid. Man ser flere og flere skadevirkninger med alkohol og tobakk, hver fjerde sykeseng er faktisk alkoholrelatert. Skader på grunn av alkohol og tobakk koster samfunnet altfor mye allerede, hvorfor skal man da være så tankeløs og gå inn for å legalisere narkotiske stoffer? Vi vet hvor skadelig det er! Det blir for dårlig å unnskylde det med at folk ruser seg likevel, vi kan ikke få bukt med det, derfor kan vi like gjerne legalisere og få det ut i matvarebutikkene. Det er for dårlig, den holdningen blir for passiv! Forslaget fra Unge Venstre gjør meg forbanna, mildt sagt.

Why am I not surprised.....?

2008-10-07T23:34:00.001-07:00

Videoen viser en politiker som synger for å få stemmer. Hun heter Blanca Ovelar og stilte for Partido Colorado i Paraguay. Takk Gud at Lugo vant, ber om at han klarer å få gjennom sine politiske saker! For Blanca Ovelar er noe møl!

Tankeflukt

2008-10-06T23:10:00.000-07:00

Jeg våknet denne morgen
mens regnet øste ned.
Trakk dynen over hodet
og dro et annet sted.

I tankene jeg vandret
til sol og sommerbris.
Med varme lange strender
og dobbel kule is.

Ja solen slikket kroppen
og gav meg energi.
Du verden det var deilig
med sommer, sol og fri.

Jeg reiser så tilbake
til regn og styggevær.
Drar dynen bort fra hodet
og får på meg litt klær.

Til tross for drypp fra taket,
det er en deilig dag.
Det var en liten tankeflukt,
som gav meg velbehag.

- Herman Wildenvey

Sukk!

2008-10-05T07:23:00.000-07:00

Jeg har akkurat lagt fra meg den vakreste boken jeg har lest på lenge, Cecilia Samartins "Drømmehjerte". Boken handler om to kusiner på Cuba, som skilles av revolusjonen på 1960-tallet. Nora flykter til USA med familien sin, mens Alicia blir igjen på Cuba. Boken peker på de faktiske menneskelige skjebnene midt i den politiske smørja. Jeg kan ikke huske sist jeg ble så rørt av en bok, den slår til og med "Drageløperen". Ok, så sjarmeres jeg i senk av de himmelske beskrivelsene av Cuba, øya Nora hengir sitt virkelige hjerte til. Jeg kan anbefale boken på det sterkeste! Faktisk så bør man lese en slik bok, den taler sterkt om hvordan en politisk røre av en (maldito) revolusjon påvirker alt fra de små til de store tingene i et menneskes liv. Jeg gråt meg gjennom boken, men det var godt å gråte over de menneskelige skjebnene. Det som slo meg flere ganger mens jeg leste boken var; hvordan kan man elske hjemlandet sitt så høyt? Jeg for min del har ikke et sånt forhold til Norge, men det er trolig andre grunner til det. Jeg sitter igjen med et sårt og verkende hjerte etter å ha lest om tapre mødre og barske menn som stod opp for det familien og landet sitt.

Jeg har allerede ønskelisten klar

2008-09-25T14:46:00.000-07:00

... Og det er fremdeles 3 måneder til jul. Jeg trodde virkelig jeg hadde problemer med å sette sammen en ønskeliste, men idag da jeg var innom bokhandelen på UiS, måtte ISBN numrene rables ned i en fart. Fordi jeg fant, jeg fant!

- "Å lykkes med litteraturhistorie"
- "Å lykkes med norsk litteratur"
- "Å lykkes med norsk språk"
- Og for å være på den sikre siden: "Å lykkes med muntlig eksamen"
- "Norsk litteraturkritikkshistorie" av Edvard Beyer

Ellers er det sterkt ønskelig med litt fritid, slik at jeg rekker å handle julegaver/bursdagsgaver selv. Alternativt at butikkene er åpne på søndager, noe som åpenbart er en dårlig ide da jeg måtte ha jobbet selv. :P Ja, jeg har oppdaget to viktige ting i det siste: tidsklemma og kø på motorveien.
...Og plutselig ble samferdselspolitikk veldig viktig for meg. Jeg som alltid har ansett buss som et bra transportmiddel fordi jeg i min naive verden trodde at bilister faktisk slapp bussen frem. Men nei, åpentbart ikke.

Vil du virkelig spise junk?

2008-09-19T02:00:00.000-07:00

Savn...

2008-09-12T17:14:00.000-07:00

"Å være elsket og
utvalgt av en god mann
er det beste og vakreste
som kan skje
en kvinne."

Dagens sitat

2008-09-12T16:13:00.000-07:00

"Det er vidundelig når to ektefeller er i stadig utvikling og merker at de blir forelsket på ny. Det er det ekteskapet egentlig handler om. De hjelper hverandre å bli helstøpte personer, ansvarlige og selvstendige individer som ikke flykter fra sin livssituasjon."

Er skriving ein einsam ting?

2008-09-12T07:13:00.000-07:00

Veien blir til mens man går....

2008-09-11T05:53:00.000-07:00

Funderer mye på hva fremtiden vil bringe. Hvor er jeg om 5 år? 10 år? Så sent som i sommer visste jeg fremdeles ikke hva jeg skulle gjøre fra høsten av. Jeg trodde ikke jeg kom til å stå i matte, og jeg trodde i alle fall ikke at jeg skulle starte på min bachelorutdanning. For 5 år siden var jeg sikker på at ingen noengang ville like meg. Nå er jeg gift. Og familieplanlegging er blitt en naturlig del av mine tanker. Jeg bekymret meg stadig for hva det ville bli av meg. Jeg aner ikke hvor vi er om 5-10 år, men en ting vet jeg; veien blir til mens man går. :)

"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker.
Jeg vil gi dere fremtid og håp."
-Jer.29,11-

Når man har lite å gjøre......

2008-09-03T11:13:00.000-07:00

Dumpet over følgende nettside: www.yearbookyourself.com
Etter en liten stund så jeg slik ut:

Min første tanke var: Jeg ligner virkelig på min mor...!
Konklusjon: Ikke lek med bilder på internett.

Lykke-listen

2008-09-02T05:13:00.000-07:00

For å holde motivasjon, humør, gleden etc. oppe, har jeg besluttet å lage meg en liste over ting, personer eller hendelser som gjør meg glad.

Den er som følger:

1. Lovsang
2. Arne
3. Nordisk språk og litteratur studiet mitt
4. Familien
5. Lilla farvede ting
6. Nyvasket leilighet
7. Strikking og tv-titting
8. Jobb
9. Tanken på at julen nærmer seg
10. Blomster i vinduskarmen
11. Nyvasket hår
12. En kort lunsj (i den hektiske hverdagen) med noen man har kjær
13. Drikke kakao
14. Mailer fra fostermoren min
15. Lese en god bok
16. BOKHØSTEN!
17. Mer aktivitet i menigheten
18. Skrive dagbok
19. Kontrasten mellom tente lys i stuen og mørket ute
20. Prate med en vennine i telefonen

......Til tross for tunge dager, så kan livet faktisk være ganske ok. Faktisk.

Dagens gla` sang :)

2008-08-23T08:32:00.001-07:00

Lykke

2008-08-18T05:09:00.000-07:00

Plan for høsten

2008-08-18T04:41:00.000-07:00

1. Studere
2. Studere
3. Studere

Jeg er så lei av å å tenke på triste ting hele tiden. Så, delvis inspirert av OL, har jeg funnet ut at det er på tide å fokusere. Pratet litt med sjefen min på lørdag, da vi jobbet. Hun lurte på hvordan jeg klarte dette livet med så mye å tenke på. Hun syntes det var godt gjort at jeg hang sammen enda etc. Jeg svarte omtrent følgende: Man må bare takle å leve videre. Dersom man skulle tenkt på alt som gjør vondt i livet, da kunne man like så godt bare legge seg ned og gi opp. Tillate seg selv å bli depressiv eller å miste livsgløden. Det nekter jeg. Selv om det bor noen personer på sørlandet som jeg er veldig glad i, og selv om jeg er kjemperedd for at det skal hende dem noe, så kan jeg ikke tillate meg å tenke bare på dem. Det hjelper dem ingenting at jeg sitter her hjemme og er redd for dem. Så, i morgen er det semesterstart. Jeg har allerede gjort klart alt jeg kan til studiet, betalt semesteravgift, søkt om stipend, sortert penner, kjøpt sekk og sortert info i en perm. Jeg gleder meg virkelig til dette studiet. Jeg gleder meg til fagene, jeg gleder meg til å komme ett skritt nærmere drømmen.
I slutte av måneden skal jeg, Arne og Gunda en helgetur til Bergen. Det gleder jeg meg veldig til.
Livet er ganske ok, after all.

Vestnytt

2008-08-11T04:53:00.000-07:00

I det siste har det gått opp for meg at det er på tide at man lever sitt eget liv. Det er strengt talt ikke nødvendig å ringe pappa for å høre hvordan det går med alt. Det er alltid noe å bekymre seg for, og jeg er konstant redd for å få en telefon om overdose i familien, men jeg prøver å tenne noen stearinlys, sette på en bra jazzplate, les en bok, drikke te, og forsøke å slappe av.
Ganske nylig var jeg på besøk hos Inger en tur, det var veldig koselig! Vi var en tur på litteraturhuset, hvor jeg fikk sett den berømte forfatter-veggen. Vi tok også en tur på Teknisk museum. Du verden, så fascinerende det var!! Vi rakk bare å gå gjennom deler av det, bla. Klima X ("Føl klimaendringene på kroppen"), vitensenteret i kjelleren, og den medisinske delen av museumet. Det var virkelig noen kjekke dager. Vel hjemme har jeg fått mye tid med Arne, og jeg GLEDER meg til resten av livet sammen. I helgen fikk jeg endelig tilbrakt litt tid med kusinen min også, det var kjempekoselig. Hun har virkelig verdens skjønneste datter...! (Les: Jeg er verpesyk) Neida. Ser frem til studiet begynner. Det blir bra å komme gjennom de tre årene på universitetet først, så får man tenke på barn. :P

En bestevenn

2008-08-05T15:54:00.001-07:00

...Er en gave fra Gud.

Oppdateringer

2008-08-04T15:37:00.000-07:00

Neste uke begynner jeg på studiet! Jeeey! Gleder meg. Det hjelper å se fremover. Det har vært veldig tøft i det siste, særlig siden M har begynt på heroin. Det gjør skikkelig vondt.... Hun vet ikke engang at jeg begynner på universitetet den 19.august. Hun har ikke engang sett bilder fra bryllupet vårt. Det føles rart. Lurer på om hun noengang kommer til å slutte å ruse seg. Lurer på hvordan fremtiden blir.... Kommer hun til å bry seg når jeg og Arne en gang får barn...? Jeg vet ikke. I mellomtiden prøver jeg å ta vare på dem rundt meg. Farmor og farfar hadde nylig 120 årsdag (2 x 60 år), det var veldig koselig. Jeg og Arne var toastmastere, og søstrene min danset og sang. Jeg holdt tale. Tør ikke å synge offentlig. Ellers så har vi tatt en tur i Sommerfugl parken med lillebror. Og lillesøs var med oss på Solastranden. Det var veldig koselig. Det hjelper å tenke på familien. Bare jeg klarer å bidra til at det går bra med søskene mine, så skal dette gå bra.

Prende la luz

2008-07-27T11:43:00.000-07:00

Dagens sang jeg har på hjernen:
Har hatt den på hjernen siden jeg kom fra Paraguay.

Kjærlighet er....

2008-07-27T11:39:00.000-07:00

Når du passer på meg når jeg er syk.

Når du trøster meg når jeg gråter.

Når du lar meg få det siste pizzastykket, selv om du også var mer sulten.

Når du tar deg tid til å prate til langt på natt med meg, når jeg er rådvill eller lei meg.

Når du laget mat til meg når jeg kommer sliten hjem fra jobb.

Når du brer dynen over meg om kvelden.

Når du oppmuntrer meg til å nå drømmene mine.

Når du gjør alt du kan for å hjelpe familien min, når det trengs.

Når du gang etter gang sier at mine yngre søsken kan overnatte hos oss,
selv om du gjerne er sliten og egentlig kunne tenkt deg å slappe av.

Kjærlighet er når du smiler ved tanken på å leve resten av livet sammen.

Hey, ho, let`s go!

2008-07-24T15:13:00.000-07:00

Jeg gleder meg til å oppleve et helt liv sammen med deg!
Jeg takker Gud for at jeg møtte deg, du er sjelevennen min og den beste ektemannen jeg kunne fått. The best is yet to come. :)

Når drømmer blir virkelige

2008-07-22T15:26:00.000-07:00

"Hvordan tilnærmer man seg en tekst? Hva leter vi etter? Hva fant du da du leste Hamsuns Victoria? Ord? Ord? Ord? Hva menes med språklig og litterær kulturarv?"

Slik begynner den innbydende teksten om drømmestudiet mitt. Studiet jeg faktisk kom inn på.
Det har ikke vært lett å finne min sti i livet, mitt mål i livet. Men jeg tror jeg har funnet den.
I august starter en ny epoke i livet, en vei mot bachelorgrad i nordisk språk og litteratur.
Og jeg gleder meg...!
Lite gir meg så stor glede som å synke ned i sofaen med en ny bok, og å kjenne velduften av sidene som blafrer i det jeg blar meg videre inn i historien. Jeg simpelthen elsker det.
Så får tiden vise hva som skjer videre. Blir jeg lærer eller ender jeg opp i et forlag? Eller vil jeg gro fast i den nydelige bokhandelen hvor jeg jobber? Tiden vil vise.

YA NO MAS!!

2008-07-11T13:44:00.000-07:00

Under mitt siste opphold i Paraguay tok jeg et opgjør med meg selv og mine holdninger.
Jeg vil så absolutt si at jeg bryr meg, men ofte ikke nok. Jeg er en av dem som har lett for å blir rørt av å se en nyhetssending fra Afrika, Afghanistan etc. Jeg synes synd på dem som lider der og da, men så altfor ofte glemmer jeg det neste dag. Hvorfor? Jeg vet ikke.
Jeg har bodd ca. 6 år i Paraguay, men forsikret fra Norge. Foreldrene mine fikk fast lønn fra Norge, og vi hadde mat på bordet og et fint misjonshus. Da en matforgifting holdt på å ta knekken på meg, ble jeg lagt inn på Hospital Bautista i Asuncion, et av de pene sykehusene. Og vi klarte å betale for det. Jeg hadde muligheten til å gå på en skole, en norsk skole for oss misjonærbarn, oss priviligerte.
Jeg registrerte hendelser i Paraguay, jeg husker politikeren som ble drept og opptøyene deretter. Jeg husker alle de unge guttene som ble drept under demostrasjoner/opptøyer, og hvordan mødrene deres gråt. Jeg så den 10 år gamle jenta som kom inn på bussen med en baby i armene, hun sang gamle salmer og tigget penger. Jeg husker alkoholikeren som streifet i området rundt skoleinternatet vårt, husker hvordan han råtnet mer og mer med tiden.
Jeg husker alle bilturene hvor vi kjørte forbi gatebarn, gamle skrøpelige mennesker, funksjonshemmede som måtte klare seg selv, tiggere, rusavhengige, og alle dyrene som ble så dårlig behandlet. (Jeg hadde særlig en forkjærlighet for hester som barn).
Men jeg var fremdeles ikke en av dem.... Jeg forstod, men forstod ikke.

Paraguay har to store utfordringer: Korrupsjonen og den skjeve jordfordelingen. Dette med mye mer, påvirker livene til befolkningen. Korrupsjonen er en av de mest alvorlige hindringene for en effektiv bekjempelse av fattigdom og andre sosiale problemer i Paraguay. Det preger hele samfunnet. F.eks: Den fattige jenta Carmen har fått toppkarakterer og blir utnevnt som den beste eleven på skolen, da skal hun egentlig få et læremiddelstipend, som i praksis vil være hennes sjanse til å studere videre, for å få seg en utdannelse. Et annet sted i byen møter vi Ricardo, en rik ungutt som fikk bunnkarakterer. Men han har en far som er rik pga. korrupsjon i kommunestyret, og hva gjør faren? Jo, han benytter seg av bestikkelser og korrupsjon for at hans sønn skal få stipendet i stedet for den fattige jenta som hadde gjort seg fortjent til det.
Rettferdig? Langt i fra. Men man knekker ikke korrupsjonen over natta. Den sitter i ministrene, politikerne, kommunestyrene, sykehusene, politistasjonene, og i folket.
Og det gjør meg kvalm.....

Det er den draumen....

2008-07-06T23:59:00.000-07:00

"Det er den draumen me ber på
at noko vidunderleg skal skje
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida
inn på ein våg me ikkje har visst um."

- Olav H.Hauge

Jeg er nå ankommet Norge

2008-07-05T07:54:00.000-07:00

Og jeg savner Paraguay allerede! Da vi ventet ved gaten vår på flyplassen i Asuncion, drakk jeg masse cocido med chipa, vel vitende om at det blir lenge til neste gang. Tårene var umulig å holde tilbake, og enda vanskeligere var det å høre harpisten spille "Galopera" og "Pajaro chogui". Det var virkelig hardt å forlate landet i mitt hjerte.... Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg måtte bli misjonærbarn, det er ofte vanskelig å kombinere to kulturer på den måten jeg gjør. Jeg gledet meg til å treffe igjen familien i Norge, men det var vondt å dra fra familien og vennene i Paraguay.
Nå drar jeg ut til pappa og dem for å vise film og bilder, samt levere fra meg skatter som dulce de guayaba og gode urter. Snakkes! Det kommer bilder etterhvert foressten.

Oppdateringer fra Paraguay

2008-06-25T16:23:00.000-07:00

Forst og fremst; vi lever fortsatt. Det er ikke verst bare det. Arne mener jeg ikke bor legge ut for mye informasjon fra vaar tilvaerelse her, da det oppstaar en del skumle situasjoner ogsaa. Trafikken er HELT kaos, men det visste jeg om paa forhaand. Det skremmer meg en del, saerlig alle menneskene som bare marsjerer ut paa en firefelts motorvei, og bussene som braser avgaarde. Jeg burde da vaere vant til det, men naa merker jeg veldig at jeg har en liten kulturkollisjon paa gang. Da jeg tok min forste bit av biffen paa Paulista Grill tenkte jeg; jeg blir her jeg, vennligst kanseler flybilletten min noen! Da vi kjorte forbi et ulykkessted hvor det laa en dod eldre dame med blodet flytende fra hodet, da onsket jeg meg laaangt bort. Helst hjem til Norge igjen.
Det er rart med det... Vi har det veldig bra her, men det er enkelte ting som kan bli irriterende:
1. At huset aldri blir saa rent som jeg vil ha det.
2. At trafikken er saapass kaotisk som den er.
3. At folk plystrer/glor etter oss naar vi gaar forbi.
4. De innpaaslitne salgsmetodene de bruker paa gaten.
5. At nettet gaar kjempesent paa de lokale internett-sjappene.
6. At folk tror jeg har saa mye mer penger enn dem, forsaavidt riktig her i landet, men...
7. At folk forventer at jeg skal betale alt for dem.
8. Alt soppelet som flyter overalt.
9. Offentlige toaletter! FYSJ!

Ellers saa har vi det jo veldig bra. Vel, vi faar komme oss hjem og under de 4 lagene med tepper som trengs for aa holde kulden ute. Dessuten gaar nettet veeeeldig sent her, mistenker at det kan ha noe med at fyren som eier sjappen sitter og spiller paa nettet. Men hva vet jeg. :P

Livstegn fra Paraguay

2008-06-23T09:54:00.000-07:00

Vi har naa vaert 6 dager i Paraguay, men det foles som en evighet. Vi ble hentet av Ramon paa flyplassen onsdag 18.juni, og siden har det gaatt slag i slag. Vi skal oyeblikk bort til abuela Lily og spise middag, saa dette blir et kort innlegg for denne gang. Tastaturet er rart og nettet treigt, saa det blir ikke en laaang hilsen. Kort oppsummert saa har vi vaert paa 3R og spist empanadas, vi har vaert paa El Chivo og Cucuruchu. Bolsi har vi til naa bare gaatt forbi da vi skulle plukke opp Henrik i Asuncion. Ellers saa har vi vaert i Foz Do Iguazu i Brasil, og sett de mektige fossefallene. Vi har overnattet paa et skittent hotell i Curuguaty og vi har vaert en tur i Villa Ygatimi. Det vi merker mest til er egentlig at det er saa utrolig billig for oss her. Paa Cucuruchu betalte vi for 5 personer som spiste en stor hamburgermeny hver, det kostet oss nesten 100 kroner! Ganske sykt. Men for en gjennomsnittsparaguayer er situasjonen langt annerledes... Skriver mer om det ved neste anledning. Vi har det utrolig bra her, det er kaldt, ca.10 grader, og jeg er forkjolet, men vi klarer oss. Vi blir veldig godt tatt vare paa, og folk er veldig koselige.
Jeg storkoser meg...! Igaar kveld var vi paa mote paa Hogar Norma, det varte ca.3 timer, fantastisk atmosfaere! Jeg og Arne maatte frem og gi en hilsen, men det gikk bra. Ellers saa har vi besokt Ache indianerene, et utrolig hjertevarmt folk. De er den siste indianerstammen som kom ut av jungelen, paa 70-tallet. Veldig spennende. Skriver mer om det senere.
Ellers....Saa tilbringer vi mye tid med venner, Ruben kommer ofte innom oss for aa sjekke at baade vi og kjoleskapet vaart har det bra. Ha,ha... Festlig.
Igaar fikk vi bolle med biff i, det var kjempegodt. Maten er utrolig god, jeg tror neppe vi gaar ned i vekt. Vel, vi faar komme oss bort til Despensa Belen. Snakkes!

14.juni 2008

2008-06-15T16:54:00.000-07:00

...Vil for alltid være en dag jeg husker.
Dagen startet med en god frokost sammen med min aller beste venn og forlover, Inger. Så bar det avgårde til Sachs hvor frisør Maria stylet oss opp. Det var noen fantastisk nervepirrende timer frem til pappa kom og hentet oss. Det føltes som en liten evighet da jeg og pappa ventet i gangen på Klippen. Men så var det på tide å gå inn. Sommerfuglene danset i magen min, halsen min snørte seg, og jeg klarte såvidt å holde tårene tilbake da jeg og pappa sakte men sikkert gikk opp midtgangen. Der fremme ventet farfar, Inger, Helge og ikke minst; Arne.
Farfar holdt en gripende tale om kjærligheten som utholder alt, tror alt og som håper alt. Og om solidaritet. Det var en ubeskrivelig god følelse å love Arne evig troskap...
Da Lise og Solveig sang velsignelsen på slutten, klarte jeg ikke lenger å holde tårene tilbake. Det var så sterkt, så vakkert! Jeg har ikke ord...

Da vi ankom Jærgården, stod alle gjestene klare til å ta imot oss med såpebobler og sang! Det var utrolig vakkert! (Jeg hadde opprinnelig kjøpt såpeboblene til bruk ute på trappen etter vielsen, men da det regnet mye,var ikke det en mulighet. Noe jeg syntes var dumt.)Men vi ble mildt sagt overrasket av smilende ansikter og såpebobler da vi ankom bryllupsfesten. Resten av kvelden og natten raste avgårde. Vi ble beæret med 7 taler forutenom Arne sin tale til bruden.
Jeg kommer aldri til å glemme all den hjelpen vi fikk i forbindelse med dagen i vårt liv. Foreldrene våre som ordnet og styrte, svogeren min som briljerte som toastmaster, vennene våre som hjalp til med alt mulig og ikke minst; Inger som hjalp meg på toalettet (!) Det var fryktelig morsomt. ("Neeeei, sløret faller i dassen! ...Puh, det gikk bra.") Nå skal det sies at Inger hjalp meg med langt mer enn å utføre mitt fornødne på toalettet. Hun var den beste forloveren jeg kunne hatt.

Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at det var den beste dagen i mitt liv.
Når jeg nå tenker tilbake, er jeg takknemlig,rørt og full av inntrykk og gode minner. Min oldefar på 88 år beæret meg og Arne med å spille vakre toner på munnspillet. Han avsluttet med "Navnet Jesus blekner aldri" og hans øyner var blanke av tårer. Jeg har ikke ord for hvor gripende det var...

Hvordan det føles å være gift? Spør meg igjen når sølvbryllupsdagen vår nærmer seg.
For øyeblikket svever jeg av lykke.

Prøvelser

2008-06-09T15:58:00.000-07:00

De siste dagene har vært skikkelig tøffe... Uforutsette hendelser setter virkelig en demper på bryllupsplanleggingen, og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare det. Alt virker så mørkt, jeg er så lei meg! Jeg er så redd for å gjøre noe galt, og jeg har vært så redd for å slite ut min kommende mann med alt det triste. Men så husker jeg; Til tross for alt, så har jeg en Far i Himmelen. Det står i Bibelen at Gud har morskjærlighet, ganske fantastisk! Han har lovet å være med. Jeg kan slappe av, stole på Gud og hvile i Hans løfter. Men aldri før har jeg erfart hvor vanskelig det er å "hvile i Gud". Det er hardt å gi fra seg byrden, det virker umulig å la være å bekymre seg. Jeg ber bare om at Gud ser til resten av familien min, og at Han bevarer og beskytter dem. Også dem som skremmer meg med sine giftige ord.... Men Gud har lovet, og Han holder sine løfter. TAKK FAR!!

Takk til Fjell kommune

2008-06-03T05:46:00.000-07:00

for at dere sender meg sakspapirene fra min tid i barnevernet nå, 11 dager før bryllupet mitt. Jeg forstår at dere ikke kan ha mye fritid, når det har tatt dere over 6 måneder å sende papirene til meg! Såeh... Det passet jo VELDIG bra å sende dem nå, før sommeren, så dere ble kvitt meg. Nå slipper dere at jeg ringer for å "mase" på å få dem. Jeg sa jeg gjerne ville få dem tilsendt en god stund før bryllupet. Men det var visst vanskelig for dere å signere papirer, klæsje på et frimerke og sende mappen fra nærmeste postkasse! Fytti altså!!! Skikkelig koselig å lese om mammas omsorgssvikt nå, det kunne ikke passet bedre! Idioter!

Emoción!!!!

2008-05-30T01:52:00.001-07:00

Denne videoen fant jeg på Youtube, den gir meg merkelig nok energi. Den gjør meg så glad! Ha,ha..

3 uker igjen!

2008-05-25T11:42:00.000-07:00

Plutselig slo det meg; om 3 uker er jeg gift!
Det er skikkelig rart å tenke på. Vi forlovet oss for 2 år siden, vi booket selskapslokalet for 1 år siden, brudekjolen kjøpte jeg allerede i januar, og store deler av bryllupsforberedelsene er i boks. Men nå er det jammen meg ikke lenge igjen, om 20 dager er vi gift, mann og kone! Jeg gleder meg kjempemasse, jeg gleder meg til vielsen, til talene, til å se igjen familie og venner som bor langt borte. Og jeg gleder meg til Inger, Kristin, Else Lill og Silje Beate kommer bort den 13.juni. Det er så stort å tenke på. Jeg forstår det liksom ikke helt enda.

Glede

2008-05-20T03:14:00.000-07:00

For noen dager siden fant jeg en pakke med solsikkefrø fra KrFs valgkamp i 2007. Den lå nedstøvet i en eske. Jeg bestemte meg for å forsøke å så frøene. Turen gikk til Plantasjen, jord og potter ble kjøpt inn. Og jeg plantet solsikkefrøene.

Igår begynte de å spire. Spirene er lysegrønne og omtrent 1cm høye. Jeg vet ikke hvorfor, men det gledet meg å se at det kom noe opp av den skitne jorden.

Gratulerer kjære medborgere

2008-05-18T02:32:00.001-07:00

...Med dagen som var igår! Jeg vet ikke helt hvorfor jeg sier det, men det er visst vanlig å si det på 17.mai. Skjønt jeg vet ikke alltid hva jeg skal svare når folk gratulerer meg med dagen. Jeg har da ikke gjort noe! Jeg var ikke en del av riksforsamlingen på Eidsvoll 17.mai 1814, da grunnloven ble underskrevet. Jeg var heller ikke med på å vedta den dagen før. Noen mennesker gjorde det, lenge før min tid. Lang er rekken av norske kvinner og menn som har formet og påvirket landet vårt. Og jeg er bare så heldig at jeg får nyte det idag, jeg får feire det med is og pølse på 17.mai.

Jeg er så heldig å ha fått besøk av Inger i helgen. Igår våknet jeg med godt humør, og forventningsfull til 17.mai. Men da vi trasket gjennom langgaten i halv tre tiden, da skammet jeg meg over Sandnes by. Det var salgsboder overalt, søppelbøttene fløt over, det var sprayet på butikkvinduene, det var rett og slett stygt i langgaten. Man skulle tro noen nettopp hadde herjet seg gjennom langgaten. Jeg var flau over at det kunne se slik ut.
Men det var hyggelig å se på folketoget. For en gangs skyld virket russetoget gjennomtenkt og russen virket edru. (Jeg håper i alle fall det.) Mitt høydepunkt på 17.mai har vært å se folketoget før vi samles på Klippen. Men i år var det flere organisasjoner og lag som ikke var med. Hørte rykter om at kristne organisasjoner ikke fikk lov til å delta i år. Det var dumt, men det var greit å se på likevel. 17.mai samlingen på Klippen var veldig bra, juniorgospel sang masse, de danset og viste talentene sine. Sverre Hetland talte.
Litt senere spiste vi på Big Horn. Jeg, Inger, Arne og Ole Andre. Det var koselig!
Vel, det var litt fra 17.mai feiringen i Sandnes.

Stolt av KrFU!

2008-05-12T14:40:00.001-07:00

Jeg registrerer at KrFU nå ønsker å flytte russefeiringen til etter 17.mai.
Rart at ingen har foreslått det før egentlig. Russefeiring og eksamener hører ikke sammen.

Sitat:
"KrFU foreslår derfor at de skriftlige eksamenene legges til dagene før 17. mai, og at russefeiringen starter på nasjonaldagen og varer ut måneden. Deretter bør skolen avsluttes med en uke muntlige eksamener i begynnelsen av juni.
- På den måten unngår man at festingen fortsetter utover sommeren, og ved de muntlige eksamenene er det uansett kort forberedelsestid, sier Ropstad."

http://www.ostlendingen.no/article/20080506/NYHETER/413270562

Paraguay, here I come!!

2008-05-07T06:20:00.000-07:00

Da skjer det virkelig, det er mer enn en drøm. Jeg skal hjem til Paraguay etter 6 år!

Tirsdag 17.juni går flyet fra Sola flyplass og onsdag 18.juni kl.11.40 kan jeg for første gang på mange år få tråkke på Paraguaysk jord igjen! Jeg gleder meg!!
Jeg gleder meg til å treffe igjen vennene, til å puste inn lufta, kjenne den varme røde jorden (full av jordlopper) mellom tærne, lytte til alle insektlydene, spise god mat igjen.
Ikke minst gleder jeg meg til å få vise Arne mitt andre hjemland som jeg elsker over alt. Takk Gud!

Igår dumpet Putsj ned i postkassen

2008-05-07T01:41:00.000-07:00

Og jeg måtte jo få lest det i går kveld, men jeg bladde bare fort gjennom det siden det var så sent på kvelden. Nå derimot, har jeg god tid til å lese medlemsmagasinet til Natur og Ungdom. Nei, jeg er ikke enig i alt NU gjør eller sier, men det tror jeg aldri jeg kan bli. Er ikke enig i alt KrF mener heller. Men sånn er det. I alle fall, jeg leste om Gael Garcia Bernal, en meksikansk skuespiller. (Han spilte Che Guevara i "Motorsykkeldagbøkene"). Han spiller nå inn en ny film som handler om underskudd, krise og demokrati. I den forbindelse har da altså Putsj intervjuet ham. Da jeg leste teksten, la jeg merke til følgende sitat:

"Du kan ikke flykte fra politikken. Livet er for komplekst. Spesielt i et land som Mexico der du ser konsekvensene av politikken overalt. Kanskje er det lettere i rikere land hvor dere ikke blir konfrontert med fattigdom på samme måte. Du slipper aldri unna politikken i latin-amerikansk film".

Det er jo akkuratt det jeg har tenkt på i det siste! Da jeg så det sitatet, måtte jeg bare ta vare på det. Det er godt sagt av Gael Garcia Bernal. Og det er en sannhet. Spørsmålet mitt er da:

Hva er politikk for oss i Norge? Hvor viktig er det for oss? Vi har som kjent en del ungdomspartier, og det er mange ungdommer som engasjerer seg politisk. Men drives vi av et reelt, brennende engasjement fordi vi kjenner urettferdigheten på kroppen og drives av en vilje til å bidra til å gjøre en forskjell? Eller er det en slags hobby, en fritidssyssel? Fordi vi synes det er så gøy å være med folk som mener det samme som oss, og så kan vi dra på vårkonferansen å kappes om å være mest oppe på talerstolen?

Google lek

2008-04-25T14:30:00.000-07:00

Jeg fant en festlig lek som passer utmerket dersom man sitter hjemme alene og kjeder seg, slik jeg gjør nå for eksempel. He,he.. Du skriver navnet ditt og "er" i søkefeltet til Google. De 10 første sitatene Google hoster opp, det er de som gjelder!

1. Cecilie er veldig interessant og behagelig
2. Cecilie er opptatt av arkeologi
3. Cecilie er heit
4. Cecilie er med når presten salver farfaren hennes
5. Cecilie er muskelsyk
6. Cecilie er verdens beste kvinnekeeper gjennom tidene
7. Cecilie er humanist
8. Cecilie er hjemme
9. Cecilie er syk, og for svak til å være oppe
10. Cecilie er med faren til hovedstaden under stortingssesjonen

What to do?

2008-04-25T03:01:00.001-07:00

Ok, Arne har nå dratt til Amsterdam for helgen. Og mens han skal se på huset til Anne Frank og andre morsomme ting med jobben sin, så skal jeg kun jobbe 6,5 timer denne helgen. Hva i all verden skal jeg gjøre på resten av tiden?

Forslag:

1. Vaske leiligheten
2. Lese til eksamen
3. Få i boks noen detaljer til bryllupet
4. Lage gjettelek: "Hvilken musikk spiller naboen nå?"
5. Strikke videre på lappeteppet
6. ...Og hva skjedde med den puta jeg skulle sy med klostersting?
7. Gå på Israel-seminar på Klippen. (Emmanuel Minos, yeeeey!)
8. Lese ferdig "Blomster og blod" av Anita Amirrezvani (Minner om "Tusen strålende soler")
9. Parkere meg i sofaen med Sopranos <3
10. Ta meg en tur til Giskehallen for å svømme
11. Mekke litt på sykkelen og ta en tur gjennom Sandvedparken og videre til Stokki
12. Skrive bryllupstalen nå som Arne er bortreist og hjertet fylles av savn :P
13. Besøke farmor og farfar
14. Gå på formiddagsmøtet på Klippen, på søndag
15. Ta tid til å pleie meg selv (?)
16. Skrive leserinnlegg

Dersom noen andre har tips til hva en ensom sjel kan finne på alene i en frihelg, let me know.

Da er det avgjort!

2008-04-20T23:25:00.001-07:00

Opposisjonsleder Fernando Lugo ("de fattiges biskop"), vant presidentvalget i Paraguay med 41% stemmer! Og jeg er så glad! Håper partiet hans Patriotisk allianse for forandring virkelig tar folkets behov for forandring på alvor, for det trengs.
I følge Aftenposten fikk Blanca Ovelar (Partido Colorado) 31% av stemmene, og eksgeneralen Lino Oviedo fikk rundt 20% av stemmene.
Dette valget var spesielt. Partido Colorado har styrt Paraguay sammenhengende i over 60 år, og de t inkludert det 35 år lange militærdiktaturet til Alfredo Stroessner! Endelig blir det forandring! Forhåpentligvis...!

"I dag har vi en drøm om et annerledes land, et Paraguay som ikke bare huskes for korrupsjon og fattigdom, sa Lugo til jublende tilhengere da seieren var et faktum.Dette viser at også småfolk kan vinne. Dette er det Paraguay jeg drømmer om, med mange farger, mange ansikter, et Paraguay for alle, sa Lugo, mens mange tusen av hans tilhengere feiret valgseieren i sentrum av hovedstaden Asunción." (Aftenposten)

Fernando Lugo skiller seg ut som politiker i Paraguay, han sluttet som biskop for å engasjere seg politisk, drevet av et reelt engasjement for de fattige, for de stemmeløse, for dem som sliter.
Han lover å bekjempe korrupsjonen i landet (som sitter så dypt!), føre en politikk for større sosial rettferdighet, og han lover en jordreform som skal styrke småbøndenes rettigheter. Og dette i et land der en liten, rik elite eier det meste av jorda. Paraguay trenger virkelig ærlige og "skikkelige" politikere nå, så jeg håper ikke Lugo blir bitt av makt-basillen og glemmer sine løfter. For nå trenger Paraguay en president som staker ut kursen mot en politikk som gagner folket!

Takk Far!

2008-04-20T14:44:00.000-07:00

For din utømmelige kjærlighet til meg. Den forundrer meg, den overrasker meg og den forandrer.
Det er så lett å miste fokus, glemme de gode tingene i livet. Jeg av alle vet det.
Noen dager er så mørke, man ønsker bare å ligge under dyna resten av dagen, slippe å stå opp og møte livet. Men enda er Du der! Uansett hvor tiltaksløs og nedstemt jeg selv måtte være, drar Du de mørke skyene bort og plasserer solen utenfor balkongen min. Bølgene skvulper forsiktig mot bryggekanten og måkene skriker. Når solen går ned drysser du stjernene over himmelen, og lyser opp natten min med månen.
Jeg er så takknemlig for alle gaver Du har skjenket meg, deriblant min kommende ektemann og familien. Takk for at jeg får leve. Takk for alle de velsignelser jeg så ofte tar for gitt. Jeg vet jeg burde være mer takknemlig, det er så lett å glemme midt i all velstanden. Men det burde ikke være sånn....

Å nei....

2008-04-15T06:04:00.000-07:00

Nå kommer savnet tilbake. Igjen. Det er akuratt som jeg hører lyden av insektene som virrer rundt lysene i taket, jeg hører lovsangen fra det gamle, lille menighetslokalet i Ypacarai. Jeg beveger meg mot lokalet, de er der alle sammen. Ramon holder sin tordenpreken... Karina, Magdalena, Dani, Andres og dem leder lovsangen. Lichi klapper som en gal, i (u)takt med musikken, abuela Kitty ser alvorlig frem for seg, vår gode venn Wil smiler bredt og synger med.
Gud, jeg savner dem! Jeg savner vennene mine.... Jeg savner å ligge å prate med Febe om natten, spille "halleluja" volley med Ruben og Noemi og dem, savner å bade på San Ber...
Savner å kjøre rundt med gjengen, spise empanadas og drikke guarana. Savner å sitte ved mangotreet på Hogar Norma og drikke terere med folka. Hva i all verden gjør jeg i Norge..??

Skjønnaste!

2008-04-02T08:06:00.001-07:00

Når jeg ser klipp som dette, kunne jeg virkelig ønske at jeg og Arne kunne danse. He,he..

Savn!

2008-03-27T06:16:00.000-07:00

Savner Inger når jeg hører denne sangen. Husker vi hørte på den, og var enige om at "egentlig er ikke Country inspirert musikk så fælt". He,he... Husker vi insisterte på å høre bla. denne sangen da vi hadde rengjøring av GM klasserommet for mange år siden. Gode minner. Jeg er så glad for at jeg ble kjent med deg! Og for at du nå er forloveren min! Uansett, denne sangen er festlig. Jeg klarer ikke la være å smile når jeg hører den.

Påsken i bilder

2008-03-24T14:12:00.000-07:00

12 nervepirrende uker i vente

2008-03-24T08:07:00.001-07:00

Nå kjenner jeg at bryllupet nærmer seg med stormskritt!
Det er 82 dager igjen, våren er kommet, solen skinner og brudebuketten må velges ut. Det føles så fjernt, men likevel så nært. Det er rart å tenke på at jeg ikke lenger heter Cecilie Skretting om 12 uker.... Det er rart å tenke på fremtiden. Lurer på hvor vi er om 5 eller 10 år....

Forandring fryder!

2008-03-17T15:18:00.001-07:00

Denne helgen har vært strålende! Jeg hadde fri fra jobb på lørdag og Inger kom på besøk, noe jeg tror utgjorde en forskjell fra den ellers så monotone hverdagen. Følte meg virkelig levende denne helgen. Lørdag kjørte vi en tur ut til pappa og dem, spiste middag der og sånt, etterpå tok vi en tur ut til Utstein Kloster for å betrakte klosteret. Det var desverre ikke åpent på lørdager, så vi måtte nøye oss med å titte på bygget og området rundt. Senere på kvelden gikk vi på kino, og vi fikk endelig sett "Drageløperen". Den var minst like god som boken, skjønt jeg likte best å se handlingen for meg mens jeg leste den velartikulerte boken.

Søndagen var den nydeligste dagen på lenge! Været var kjempebra, vi spiste frokost ute på verandaen, og dro så ut til Hå. Vi gikk ned til stranden på Brusand og nøt tiden der, det var virkelig vakkert! Vi spiste middag på Jærgården. Søndagen var magisk, vi gleder oss kjempemasse til å ha bryllupsselskapet der! Vi gikk på kveldsmøtet også, på Klippen. For ikke så mange timer siden kjørte vi Inger til Sola flyplass. Jeg vet ikke når jeg får se henne igjen, antar utdrikningslaget blir neste gang. He,he... Begynner å bli spent. :) Det var i alle fall en opplevelsesrik helg, Gud malte himmelen i sine beste farger for oss denne helgen, og himmelen gråt først da Inger var forbi sikkerhetskontrollen på Sola.

"Når jeig taaar, med stetsen og gitaaar..."

2008-03-09T12:43:00.000-07:00

Lillebror slår til med "El Mariachi".
Han gikk desverre ikke videre i UKM, hvor sangen ble fremført, men takket være ytringsfriheten kan jeg uten problem mene at han var desidert best. :) He,he..

Jeg er så glad i deg lillesøster!

2008-02-25T08:09:00.000-08:00

Takk for Golgata....!!

2008-02-24T04:22:00.001-08:00

Jeg fikk tilsendt en link til denne videoen, det er et dramastykke fremført i Knoxville i USA. Tror neppe jeg trenger å forklare stykket, men anbefaler på det sterkeste å se hele videoen! Den er sterk!!!

Aguante CarajoooOOo!!

2008-02-20T02:39:00.001-08:00

Sin anestesia, la rebelion despierta
En la calle se manifiesta
La paciencia ya se acabó
Y nace la violencia

Miro la t.v. y odio lo que veo
Hay que meterlos a todos presos
Tanta propaganda para la corrupcion
Asesinando al pueblo.

Mierda, todo se degenera,
La vieja trampa nos espera
Sea como sea hay que escaparle
A toda esta manga de charlatanes

Mierda, este caos apesta
Y solo nuestra muerte alimenta
Pumm pumm echando bala al que protesta
Por sacar todo el dolor afuera

Sin vergüenza
Sin vergüenza

Dejando escapar todo el odio que va
Pudriendo nuestra fe
Pudriendo nuestra fe

La sociedad es individual
La libertad es condicional
Trabajar por una puta limosna
La economia nos robó la vida

Rota quedo nuestra historia
Se va con pena y sin gloria
Y como cuesta mantener la esperanza
Cuando la comida no alcanza
Ya no hay nada mas que esperar
La honestidad no existe mas
Basta de cagarnos la cara,
Salimos a buscar lo que nadie nos da

Sin vergüenza
Sin vergüenza

Dejando escapar todo el odio que va
Pudriendo nuestra fe
Dejando escapar todo el odio que va
Pudriendo nuestra fe

Nuestra fe muerta
Nuestra fe, no

Nada mas, nada mas queda por esperar
Nada mas que esperar
Nada mas que esperar
Nada mas que esperar
Nada mas que esperar
Nada mas, nada mas queda por esperar

Dejando escapar todo el odio que va
Pudriendo nuestra fe
Dejando escapar todo el odio que va
Pudriendo nuestra fe
Dejando escapar todo el odio que va
Dejando escapar todo el odio que va
Dejando escapar todo el odio que va
Pudriendo nuestra fe

Nuestra fe muerta
Nuestra fe, no
Basta, sacate la mierda
Basta, sacate la mierda!!!

Funderinger

2008-02-17T13:59:00.000-08:00

Ser det er lenge siden jeg har blogget. Årsaken er simpelthen at jeg har hatt mye å tenke på, og da er det ikke bare å slenge ut tilfeldige innlegg. Slik føler i alle fall jeg det. Det er ca. 2 måneder til eksamen og litt under 4 måneder til bryllupet, om ikke lenge må jeg søke et videre studie og vurdere videre engasjement i politikk og om jeg skal fortsette å jobbe i en 30% stilling.

Jeg grubler mye for tiden. Det er en ting jeg ikke kan la være å tenke på: Paraguay.
I det jeg skrur på spansk lovsang, da våkner jeg. Når jeg ser bilder fra Paraguay, gråter jeg. Kjenner jeg skammer meg ved å tenke på den lusne bistandsprosenten som den norske stat gir. Jeg kjenner en økende interesse for bistand. Når folk spør hva jeg vil studere, så vet jeg ærlig talt ikke. Jeg vil bidra til å gjøre livet bedre for mennesker. Jeg vil være der Gud vil ha meg. Tanken er skremmende men befriende. Noen som kjenner seg igjen...? Jeg vet at Gud beskytter, bevarer, leder, trøster osv. Men likevel bekymrer jeg meg for fremtiden. Spørsmålet er: Gud, hvor vil du ha meg?

Argh.....!

2008-01-30T01:55:00.000-08:00

I går leste jeg om "late lærerstudenter" ved UiO. Det provoserte meg. I gjennomsnitt studerte de bare 24 timer i uken, dvs. 4,8 timer til dagen. (Om man regner lørdag og søndag som fridager). Jeg er enig i at det er lite.Men det skuffer meg at kritikerne ikke ser hele bildet.

Det var ikke alle lærere som var helt fornøyd med innsatsen min på videregående. Jeg slet ofte med å få gjort alle leksene og levert inn alt av oppgaver. Jeg forsov meg gjerne og fikk ikke lest nok til prøver.
Årsaken var at jeg jobbet ved siden av studiene. Kunne ønske jeg bare kunne prioritert studiene, men jeg måtte arbeide ved siden av for å kunne betale for skolemateriell, husleie, mat etc. Og slik er det mange som har det! Derfor provoserer det meg virkelig at folk kan tro noe sånt, hvorfor skulle en student drite i studiet sånn uten videre?

Det jeg erfarte, og sikkert mange med meg, var at stipendet fra statens lånekasse var for lavt. Man får maks et stipend på ca.4000kr i mnd, hvor deler av det er lån som blir omgjort til stipend etter bestått eksamen, men så koster det som regel rundt 4000kr å leie et sted å bo også! Da sier det seg selv at man må jobbe med siden av for å få råd til å klare seg. Det er kjipt å havne i en sånn situasjon. Man ønsker virkelig å prioritere studiet og bruke mye tid på det, men så må man jobbe. Gjerne litt ekstra også, selv om du bare skulle jobbe 12 timer i uken.

Til tider har jeg misunt dem som "sitter godt i det", de som har råd. Barna deres vet ikke hvordan det er å måtte flytte ut hjemmefra fordi hjemmet ligger for langt unna en videregående skole etc. Barna deres slipper å gå flere uker på skolen uten å ha kjøpt alle skolebøkene pga. de måtte prioritere husleien først. Og de slipper forhåpentligvis å bruke ca.45 timer av uken sin på skole og jobb.

Ja, det kan høres bittert ut. Men det er så urettferdig at man ikke skal kunne ha et stipend som er godt nok, så man slipper å måtte ta seg jobb utenom studiene.

Bailando por un voto

2008-01-03T02:39:00.000-08:00

På filmen: Ex-general og forsvarsjef Lino Oviedo danser med sin kone. Han danser for en valgstemme.

2008 er et spennende år for regionen min her i Norge. Stavanger blir Europeisk kulturhovedstad, og Sandnes får også en bit av kaken.
Men også for Paraguay blir 2008 et spennende år. I april er det presidentvalg. Man velges for en peridode på 5 år, men man kan ikke bli valgt for flere perioder.
Jeg misliker sterkt at ex-general Lino Oviedo stiller til valg i år. Han tilhører partiet Colorado, som tilsvarer Republikanerne i USA. Den militante delen av partiet har de siste årene hatt stor makt, noe som førte til at Lino Oviedo forsøkte å gjøre statskupp i 1996. Jeg grøsser ved tanken på at slike fascistiske mennesker stiller til valg. Og enda verre; hva om Partido Colorado vil gjeninnføre diktaturet? Det er ikke en fjern tanke at Lino Oviedo kunne tenkt seg et militært diktatur.

Men heldigvis er det håp! Den blå fløyen, dvs. de demokratiske partiene står jo også på listen til valget. Partido Liberal Radical Auténtico (P.L.R.A) springer ut fra Partido Liberal som ble stiftet i 1887. De har desverre aldri hatt presidenten i Paraguay.
Det er grunn til å bekymre seg for demokratiet i Paraguay, det er grunn til å bekymre seg for korrupsjon og skitne knep fra politikerne. Men etter å ha lest en artikkel i ABC Diario, ble jeg litt mer optimistisk.
Endelig springer den kristendemokratiske bevegelsen frem i Paraguay! Ledet av Fernando Lugo, ex-biskop i Paraguay. Jeg liker tankene hans om fred og demokrati. Om tillit og mistillit. Jeg håper og tror at Fernando Lugo er en real mann. En idealistisk mann, en mann med rene hensikter, en mann som brenner for demokratiet og som ønsker det beste for landet sitt.

Jeg har tro på Paraguay. Jeg har tro på folket. Men desverre ikke på politikerne. Ofte virker det som politikerne selv er problemet. Fordi de gjør ikke noe med korrupsjonen, de er gjerne en del av den selv. Men jeg har tro på at det kan snu.
Inntil den tid, er det bare å vente. Følge med og vente.

Endelig har jeg sett den;

2007-12-29T15:57:00.000-08:00

Guillermo Del Toro`s mesterstykke av en film, nemlig "Pans labyrint". (El laberinto del Fauno. Uten nærmere ettersyn kan filmen virke som en ren og skjær eventyrfilm om fauner og alver. Men filmen var mye mer enn som så.

Handlingen utspiller seg i Spania. Året er 1944 og Francisco Franco ("el Caudillo")og hans styrker nedkjemper siste rest av den spanske republikken. Motstanderne er tvunget til å drive geriljakrig i skogen og i fjellene. I filmen møter vi bla. den brutale kapteinen Vidal, som leder en avsidesliggende militærleir. Der jaktes det på skjulte geriljasoldater som enda ikke har gitt opp, til tross for at fascistene kom til makten/tok makten og fikk innsatt sin president Franco.

Til leiren kommer hans gravide kone og enkebarnet hennes, Ofelia på 11 år. Ved militærleiren finner Ofelia en urgammel labyrint, hvor hun treffer på skapningen Pan (faunen), som mener hun er Underjordens forsvunnede prinsesse, og sier hun må gjennomføre 3 oppgaver for å bevise det, før fullmåne. Samtidig må hun passe på sin syke og gravide mor.

Filmen var virkelig spennende. Guillermo Del Toro har en nydelig visuell stil med en enorm detaljrikdom. Samtidig lyktes han å få meg, seeren, til å tenke. Mest sannsynlig var faunen og feene bare i Ofelias fantasi, en barns eskapistiske tankegang i en brutal tidsperiode i Spanias historie. Noe av fantasien i filmen kan godt tenkes å spille på gammel spansk overtro også. F.eks så må Ofelia legge en skål med melk under sengen til sin syke mor. I skålen ligger en rot, en overnaturlig rot som så gjerne ville være menneske. Den måtte næres med to dråper blod hver dag. Så lenge hun gjorde så, ble morens helsetilstand straks bedre.

Jeg vil nødig røpe mer fra filmen, men det var en virkelig bra film. Så bra at jeg sitter her og blogger om den kl.01.30 om natten. Filmen var brutal, med noe rot i virkeligheten og litt fantasi. Det artige er at selv om monstrene i filmen er både grusomme og stygge, så oppleves mennesket hakket mer kaldt og skremmende.
Dette var virkelig en klassisk og fantasifull fortelling om det gode og det onde, satt i samme tidsrom som borgerkrig og nød.

Det spørsmålet som virkelig gnager i meg etter å ha sett filmen er;

Hva ville du gjort om du støtte på et ikke-jordisk vesen som ba deg om å utføre en eller flere oppgaver?

3 år i lykkeland

2007-11-27T14:41:00.000-08:00

Lørdag 24 november hadde jeg og Arne 3 årsdag. Dette markerte vi med å reise bort fra sivilisasjonen og opp på hytten i Sirdal. Der var vi fra lørdag til mandag. Egentlig så gjorde vi ikke så mye, og det var virkelig godt. Vi ankom et eventyrlandskap. Overalt var det hvitt, trærne var tunge av snø. I og med at hytten er større enn leiligheten vår, er det ganske fint med ekstrav plass å boltre seg på. Vi tente i peisen, laget boller, spiste biff, var ute og måkte snø opptil flere ganger, og vi nøt hverandres selskap. Egentlig er det kanskje ikke så spesielt med sånne årsmarkeringer. ("Jøss, nå har vi vært sammen enda ett år!") Men det er vår siste markering mens vi fremdeles er forlovet, og ikke gift. Det var min siste markering som kjæreste, og ikke kone. Det var spesielt. Og så er det utrolig fint å faktisk få tid sammen også. Tid til å prate om fremtiden, tid til å være forelsket, tid til å lytte til hverandre, tid til å ha det morsomt sammen og tid til å beundre stjernene sammen, alene på fjellet.

Forført inn i helvete

2007-11-19T04:33:00.001-08:00

Det gutteaktige vesenet ditt sjarmerte meg i senk.
Et blikk fra deg fikk meg til å smelte som is.
Kjærlighets pilen din traff blink,
Og jeg var solgt.
Vi ble det søteste paret i gata.
I luften rådet varm kjærlighet.
Vi passet som hånd i hanske,
Trodde jeg.
Jeg elsket deg.
Men det var ikke nok for deg, du ville ha blodsoffer.
Du krevde mer av meg enn jeg var i stand til å gi.
Du ville ha kroppen min til fri bruk.
Du nøyde deg ikke med hjertet mitt.
Du forandret deg til en tyrann,
Du misbrukte forholdet vårt,
Du misbrukte friheten.
Du ødela meg mentalt, slo meg verbalt.
Du misbrukte kroppen min,
Du misbrukte meg.
Vil du noen gang forstå hvor dypt du såret meg?

- C.S -

Fallen engel

2007-11-19T04:23:00.000-08:00

Du står rett bak meg,
Kjenne du puster meg i nakken.
Prøver å nå deg,
Men du er borte.
Du hvisker ord som drar meg
I din brønn av innflytelse.

Du er slik en fallen engel.
Taler mørke og elskelige løgner.
Men jeg har sett medaljens bakside.
Du tror du har meg
I din hule hånd.
Men aldri skal du få meg.
Aldri skal du få ta min krone.

Din ild gav meg brannsår.
Skammen fortærer meg innvendig.
Men en dag vil ilden smelte meg,
Omforme meg.
En dag vil jeg reise meg opp,
Gå ut av flammehelvetet.
Enda sterkere enn noensinne før.

- C.S -

Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

2007-11-01T07:28:00.000-07:00

Det var en gang en blind mann som satt og tigget. Han var et utskudd, meldt ut av samfunnet, uten håp. Støtteordninger for blinde fantes ikke, ei heller noe Aetat eller sosialkontor.
Den blinde hørte det gikk mange folk forbi, og spurte hva dette var. De fortalte ham at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Den blinde ropte på ham og sa: ”Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!” Folket truet den blinde og ba ham om å tie. Men han fortsatte å rope.
Jesus ble oppmerksom på mannen og stanset opp. Jesus stiller ham følgende spørsmål: ”Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” Den blinde svarte: ”Herre, at jeg må få synet igjen!”

Denne teksten i Lukas 18 rører ved meg, den utfordrer og provoserer. Min første tanke var: hvorfor ba folkemengden den stakkars mannen om å tie? Hvordan kunne de? Hvem trodde de at de var? Men så ser jeg at de gjenspeiler også meg selv. Og sikkert mange med meg. Vi har så lett for å dømme dem som har falt på veien. Vi dømmer dem som ikke er som oss selv, dem som ikke fikk det til. Jeg tror vi alle trenger å be Jesus om å få synet igjen.
Jeg tror vi trenger å virkelig se andre mennesker i en tid preget av selvopptatthet og egoisme. Vi trenger ikke gå lenger enn til Ruten for å se at mennesker i vår egen by sliter.

Noen mennesker har det ekstra vanskelig. Mennesker som er født med handikap eller må slite med sykdom hele livet, har en tøff skjebne. Og det er ingen selvfølgelighet at man skal ha det bra. I kommunen vår er det mennesker som ikke fikk hjelp av samfunnet da de trengte det. De støtes ut av fellesskapet og drukner minner og sorgen med alkoholen. For så å bli fordømt av oss andre. Jeg tror vi bør få øynene opp og faktisk se medmenneskene våre. Kvaliteten på samfunnet vårt bør måles på hvordan det tar seg av de svakeste. Som kristne er vi kalt til å speile Jesus. Som politikere forplikter vi oss til å kjempe for de svakeste i samfunnet.
Så hva om også vi stilte spørsmålet: ”Hva kan jeg gjøre for deg?”

Kutte kutte

2007-10-25T05:27:00.000-07:00

.... Sa rådmannen. Og nei, det blir heller ikke innført eiendomsskatt. Hvem går det ut over? I alle fall ikke ordføreren. Taperne er de elevene og lærerne på Riska og Høle, taperne er de som er svakest i samfunnet. Kommunebudsjettet gjorde meg sint. Jeg klarer ikke å være objektiv akkuratt nå. Et mer objektivt blogginnlegg kommer.

Vennligst bær over med meg, eller drit i å lese innlegget.

Uhhh, drama!

2007-10-18T05:20:00.000-07:00

"Ifølge lekkasjer til flere mediekanaler kommer Jens Stoltenberg (Ap) trolig til å utnevne nåværende utviklingsminister Erik Solheim til ny superstatsråd med ansvar for både miljø og bistand i Miljøverndepartementet.
Der er også kommet ubekreftede meldinger om at kunnskapsminister Øystein Djupedal (Sv) og AP-minister Karita Bekkemellem også er på vei ut av den rødgrønne regjeringen."

Foressten; hva i huleste er en superstatsråd?
Og er dette i virkeligheten et realityshow?
Hvem er nestemann ut mon tro?
Følg med i neste episode av Regjeringen!

Fakkeltog!

2007-10-15T05:52:00.000-07:00

Onsdag 17. oktober er det fakkeltog for å minnes de som har dødd av overdose og deres pårørende. Møt gjerne opp kl.18 på ruten, fakkeltoget vil gå gjennom langgaten og opp til Klippen pinsemenighet. Det vil bli appell ved gateprest Rune Skøyen og andakt på Klippen. Og ikke minst; sosialt samvær.

Arrangør: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) avd. Sandnes/Bryne, Veiledningssenteret for Pårørende, Funkishuset, Byprestene og Crux.

Rusmisbruk er noe som angår veldig mange av oss. Enten om man selv har et rusproblem, er pårørende, kjenner eller vet om noen. Derfor er det kjempeviktig å støtte opp om slike aksjoner! Håper du møter opp og viser at du bryr deg!

Hjelp!

2007-10-14T03:59:00.000-07:00

Eg har et lite dilemma. Om 8 måneder gifte eg meg. Men eg har ikkje klær! Hvis någen vett om kor d e brudesalonger i Rogaland, helst på Nord-Jæren, så tar eg veldig gjerna i mot tips. Og ikkje minst, hvis der e någen der ute som ville vært me meg i jakten på den perfekte brudekjole, så ville eg satt enormt stor pris på d. Bare send meg en melding. Eg e sikker på at der e folk der ute som har mer peiling på brudekjoler enn meg for å sei d sånn.

Hvordan har du det?

2007-10-02T03:35:00.000-07:00

- Jo takk, bare bra. Svarer jeg. Men inni meg skriker jeg.

Spørsmålet ”hvordan har du det?” later til å ha blitt en frase man sier uten videre ettertanke.
Man kan ofte føle at det forventes at man skal ha det bra. ”Jo da, jeg har det fint. Jeg studerer, har venner og familie som bryr seg.”
FN har kåret Norge til verdens beste land å bo, 3 ganger. Men likevel opplever hver tredje nordmann psykisk sykdom på et tidspunkt i livet. Og halvparten av befolkningen har en eller flere familiemedlemmer som er psykisk syke. Allmennlegene melder at 4 av 10 pasienter kommer på grunn av psykiske plager. Og til tross for at vi bor i verdens beste land; antall uføre med psykiske lidelser øker.

Vi vet at psykiske syke barn og unge må vente i gjennomsnitt 79 dager før de får hjelp. I vår la regjeringen frem et forslag om en ventelistegaranti. Den skal sikre at barn og unge opp til 23 år som har psykiske problemer og/eller rusproblemer, skal få vurderingssamtale innen 10 dager etter at de er blitt henvist til spesialisthelsetjenesten. Heldigvis kan Helse- og omsorgsministeren innrømme at ventetiden fremdeles er for lang.

Mange an innbyggerne våre har det faktisk ikke så bra. Det er på tide at vi fokuserer på livskvalitet fremfor ytelse. Det er på tide at vi fokuserer på at vi trenger noe å leve for, ikke bare noe å leve av!

Don Ramon en la escuela

2007-09-30T04:32:00.000-07:00

Ache indianere og miljø

2007-09-27T14:39:00.000-07:00

Dette er en kort film med Ache indianerene i Paraguay, som kjemper for å bevare jorden, skogene og kulturarven de har fått fra sine. Det er virkelig et nydelig folk som har opplevd mye smerte. Det sies at de er den siste stammen som kom ut fra regnskogen i Paraguay. Det er foressten tegn på at disse indianerene stammer fra nordiske vikinger, men det får jeg komme tilbake til ved en annen anledning.

Hva er lovsang?

2007-09-27T08:24:00.001-07:00

Kommentar til "Maskerade ballet"

2007-09-23T15:21:00.000-07:00

Jeg vil gjøre oppmerksom på at dette er en frittstående tekst jeg har skrevet. Noe har rot i virkeligheten, men ikke nødvendigvis alt. Det er delvis en ironisk tekst som tar for seg det å være vellykket idag. Jeg valgte å legge ut teksten til ettertanke. For det er faktisk noen poenger i den.

Maskerade ballet

2007-09-23T15:10:00.000-07:00

Jeg føler meg så ensom her blant alle de tilsynelatende lykkelige menneskene. Hvorfor er det ingen som kan ta meg under sine vinger? Mine følelser preger hverdagen min, som alltid. Jeg hater disse følelsene, svimmelheten som tar tak i meg. Jeg forakter frykten som reduserer mitt sosiale liv, den er der alltid.
Frykten kontrollerer hverdagen min, humøret, matlysten. ALT!
Vi har vel alle våre ting å slite med, det er vel en slags trøst i en håpløs tilværelse. Slik jeg ser det, kan et menneske ha mange ansikter. Eller masker, kall det hva du vil. Disse maskene er skapt av oss selv og brukes til stadighet. Det skal visst ikke være noe problem å leve i dette århundret. Har du et problem, ta på deg den masken du vil og kast deg ut i ditt kjøds lyster! Jeg selv er godt kjent med denne leken vi har diktet opp, og spiller den ofte.

Ettersom årene har gått, er jeg blitt kjent med mange sider ved meg selv.
Jeg har funnet mine masker. Jeg har funnet mine roller. Vet du hvilke jeg spiller på livets scene? Vel, den første er ”fluen på veggen”. Det er nok den rollen jeg startet med som tenåring. Når man ikke har så god selvtillit, er den grei å bruke. Rollen går ut på å kamuflere seg så godt som overhodet mulig, man skal ikke synes!
Husk det, alltid.
Når jeg er flue på veggen, sitter jeg og observerer. Gjerne litt tilbaketrukket. Jeg fant fort ut at det har sine fordeler og se fornøyd ut, og nikke med hodet et par ganger slik at de andre tror at du er delaktig i den sosiale sammenhengen. Husk at man skal skjule seg selv så godt man kan. Derfor kan man ikke feile i denne rollen. Du vil vel ikke miste ansikt? Fordelen med å være observatør, er at man får med seg alt, suger til seg inntrykkene. Men for all del, aldri gi uttrykk for de inntrykk du fanger opp.

Maske nummer to er likegyldighet. Denne er fin å ta på seg dersom man har opplevd en del vonde ting i livets dans. Jeg er en flittig bruker også av denne. Når jeg tenker meg om, så har jeg hatt likegyldighet i skrinet mitt av masker i mange år. Husker hvordan venner skuffet meg. Jeg kjenner enda den stikkende smerten av å se min beste venn snu ryggen til meg, fortiden jager meg. For ikke å snakke om de vonde minnene om kjærligheten som skjøt min hud full av giftige piler og bedøvde meg. Kjærligheten som bedro meg, og kjærligheten som misbrukte både min kropp og sjel. Man lærer fort at verden er ond. Jeg forstod raskt at man ikke kan stole på noen, men det finnes visse unntak. Men jeg innser at det kan være temmelig komplisert å finne disse unntakene hvor man faktisk kan ha tillit. Å sette opp en maske av likegyldighet er ikke til å anbefale. Men en ting er sikkert, det virker der og da. La meg få være såpass ærlig å nevne litt diskret at det finnes bivirkninger ved bruk av likegyldighet. Etter å ha satt opp et likegyldig ansikt, og holdt den fasaden en stund, føler man seg gjerne litt ensom.
Et kjennetegn er tomheten som kommer og inntar deg med et kaldt kvelertak. Men er det noe å bry seg om så lenge man er i stand til å holde masken på plass så lenge det trengs?

Jeg vet ikke. Jeg begynner å bli litt sliten av å spille roller. Det var veldig spennende å begynne med. I starten var det virkelig en betryggelse for min knuste sjel. Men du vet at alt har sin ende, også dette. Etter å ha vært en stund på maskerade ballets dansegulv, kan man bli litt svimmel.
Jeg er mektig imponert over de menneskene som takler en hverdag uten masker. Kan tenke meg at det er fantastisk, slippe å stresse med å hele tiden bytte disse slitsomme og falske rollene. For det er det de er; falske! Men det er minimalt av dem som opplyser deg om det, og de som forsøker å løfte sannhetens røst, blir nærmest hengt. Vennligst ikke ta meg bokstavelig. Jeg tror du er smart nok til å forstå det, hvis det ikke bare er en maske du har lært deg å håndtere da. I så fall; gratulerer! Velkommen i klubben av falske mennesker.
For øvrig så er jeg veldig lei av visse ideologier i dette samfunnet som vi selv har funnet opp, som at vi skal være oppegående, yte alt, gi maksimalt av oss selv allerede fra fødselen av. Jeg orker ikke mer, er sliten…..

Hvorfor har vi mennesker rotet det til for oss selv? Hva er denne kraften som driver oss til å begå det vi kaller ”umenneskelige” handlinger? Jeg forstår ikke hvorfor vi kaller grusomme ting ”umenneskelige handlinger”, mener man da at mennesket er godt? At vi ikke har onde tanker og handlinger? Jeg er helt overbevist om at det finnes gode mennesker, hjertevarme personer som bryr seg om andre enn seg selv. Noen ganger begår vi overgrep på andre uten å tenke over det selv. Jeg vet en del om det. Hvor mange mennesker har jeg ikke vært i kontakt med som ønsket å gjøre meg godt, men som heller såret meg mer? Livet føles meningsløst.

Nostalgi

2007-09-20T03:56:00.000-07:00

Føler meg veldig splittet for tiden. Jeg savner tiden i Paraguay, livet på internatet og på den lille norske skolen. Samtidig er jeg glad for at den delen av livet er over. Det er så rart å se gamle bilder fra den tiden. Har tenkt mye på oppveksten i det siste, særlig når saken om misjonærbarn var oppe i media. Jeg tror ikke oppveksten min som tredjekulturell og livet på et skoleinternat har ødelagt meg. Men samtidig; jeg ville aldri sendt barna mine på internat. Barn og foreldre mister verdifull tid sammen, dessuten tærer det på et barn å føle at foreldrene har viktigere ting å gjøre. Som f.eks å hjelpe fattige. Det oppleves gjerne viktigere at foreldrene er "der Gud vil ha dem". Jeg vet ikke....

Bowling for Columbine

2007-09-14T04:01:00.000-07:00

Dette er en snutt av Michael Moore`s dokumentarfilm "Bowling for Columbine". Dere husker sikkert tragedien i Colorado, USA i 1999 hvor to gutter skjøt og drepte 12 elever og en lærer.
Spørsmålet er: Hvorfor begås langt flere drap med privateide våpen i USA enn i noe annet land?

Om engasjement og likegyldighet

2007-09-11T04:51:00.000-07:00

Valgkampen er over. Og den virkelige kampen starter. Kampen for å få gjennom de gode sakene. Kampen for menneskeverdet. Kampen for en bærekraftig utvikling. Og kampen for nestekjærligheten, nasjonalt og internasjonalt. Kampen for de aller svakeste gruppene i samfunnet vårt.
I Sandnes kommune var det i år 44.784 stemmeberettige personer. Valgdeltakelsen var på 60.72%. Altså litt bedre enn ved sist lokalvalg. Men hva med de resterende 40%?

Det er en utfordring å få andre mennesker til å engasjere seg. Jeg tror det bor en politiker i oss alle. Vi er alle opptatt av de sakene som angår oss der vi er.
Synes du det er viktig at rusmisbrukere skal kunne få hjelp når de trenger det? Når de er innstilt på å få hjelp? Eller skal de måtte vente i lang kø for å få hjelp fra det offentlige?
Synes du det er viktig med gode skoler hvor eleven er i sentrum? Er det viktig å satse på økt kvalitet i undervisningen, bedre rådgivningstjeneste og helsetjenesten?
Er det viktig for deg med gode velferdsordninger? Er det viktig med lokal idrett i ditt nærmiljø?

Jeg kunne ramset opp flere saker. Men poenget er; vi bryr oss alle om noe. Jeg tror ikke at folk er så kalde og apatiske at de driter i f.eks gode oppvekstvilkår for barna og bedre eldreomsorg. Så hva er problemet med valgkamp?
Jeg tror problemet er medias fokus på rikspolitikerene. Hva har Jens Stoltenberg og Siv Jensen med lokalvalgene å gjøre? jeg tror media medvirker til at det skapes politikerforrakt. Ta Per Ditlev Simonsen saken i Oslo. Ja, det han gjorde var galt. Men; det burde ikke være "det store" i en lokalvalgkamp.

Dessuten tror jeg at vi som politikere har et særlig ansvar. Først og fremst for å være gode ambassadører for det vi står for. Jeg har tro på respekt, oppriktighet og toleranse. Respekt for andre mennesker, også våre politiske motstandere som vi ikke liker. Oppriktighet i forhold til det vi sier og det vi gjør. Og toleranse for andre mennesker og deres synspunkt.
jeg tror vi som politikere bør lytte mer. Og vise at vi bryr oss om byen vår, fylket vårt og landet vårt. Og ikke minst medborgerene våre. For den dagen vi slutter å bry oss, da bør vi heller kutte ut politisk engasjement.

Mitt spørsmål er: Hva må til for at du skal engasjere deg i det som skjer rundt deg? Hva kan vi gjøre bedre?

En stemme til KrF er en stemme til…

2007-09-05T04:07:00.000-07:00

1. Et parti som vil gi alle mennesker rett til en god omsorg.
2. Et parti som kjemper for gode og sterke sykehus i fylket vårt.
3. Et parti som setter familien høyt, og kjemper for trygge oppveksmiljø for barna.
4. Et parti som er opptatt av å gi gode vilkår for frivillige organisasjoner.
5. Et parti som satser på klimavennlig energi.
6. Et parti som tør snakke om alkoholens skadevirkninger… og som gjør noe med det.
7. Et parti som vil satse på buss, båt og bane, uten å straffe bilistene.
8. Et parti som bekjemper fattigdom – hjemme og ute.
9. Et parti som kjemper for et samfunn med plass til alle.
10.Et parti som er opptatt av Rogaland – også når vi sitter i regjering.

Er dette verdier du ser etter hos ditt parti - er KrF partiet for deg.
KrF har plass til alle – også deg, stem KrF den 10. september!

Hei! Eg hette Cecilie, e 20 år og eg...øh...representere KrF....

2007-08-30T09:08:00.000-07:00

Denne uken har jeg gjort noe utrolig skummelt. Jeg har trosset min egen panikk for mikrofoner og store folkemengder. 3 ganger. Først på Møllehagen skole i Stavanger, så på Sola vgs og på Gand vgs. Det var ikke lett, men det var verdt det.
For en stund siden stilte media følgende spørsmål: "Trengs KrF?" Svaret er enkelt. Selvsagt trenger vi KrF! Partiet som virkelig kjemper for nasjonal og internasjonal solidaritet. Partiet som vil ta vare på røttene våre i det norske samfunnet, nemlig den kristne kulturarven.

Vi tror på enkeltmennesket. Det sier også FrP at de gjør, men det de også sier er: "Bær din egen byrde."
Det er utrolig provoserende og usolidarisk! Hva med de gruppene i samfunnet som trenger hjelp? Hva med de 250.000 barna som hver helg gruer seg til foreldrenes alkoholinntak? Hva med Hva vil FrP gjøre med de 100 bostedsløse i Sandnes kommune? Hva vil de mørkeblå gjøre for miljøet? Det funker ikke bare med løfter om 4 felts motorvei skjønner du! Det må mer til enn som så.

Det er tøft å være i skoledebatt. Det er kjipt å være i paneldebatt når FrP får stormapplaus for sin "fri flyt av alkohol" politikk. Det er kjipt å være i debatt når RV får stormapplaus for sine kommunistiske meninger. Jeg tror ikke skoleungdommen er helt klar over hva de faktisk står for. Det er skikkelig dritt når de andre representantene bruker skitne triks og lyver for å score billige poeng.

Det er et par ting som virkelig driver meg. Først og fremst vissheten om at Gud er med i alt. For det andre; vi har den beste politikken! Vi tror på de grunnleggende verdiene. Vi vil være talsmenn og kvinner for de svakeste i samfunnet, vi er familiepartiet, vi har den mest radikale miljøpolitikken. Jeg brenner for Sandnes, og til tross for mange tårer og mye slit vil jeg fortsette å kjempe for et varmere samfunn med plass til alle! Lytt til sangen, den er sterk! La oss sammen kjempe for miljøet, idag! Vårt overforbruk og forurensing rammer allerede de fattigste i verden. DET ER URETTFERDIG DET!

Bruk stemmeretten!

2007-08-18T13:08:00.000-07:00

Først en kort oppsummering fra Norgeshistorien:
1814: Året da embetsmenn, byborgerskapet og bønder fikk stemmerett.
Det utgjorde på den tiden ca. 40% av alle menn over 25 år.
1860-1870: Omlag 7,5% av landets befolkning har stemmerett.
1884: Stortinget vedtar en forsiktig utvidelse av stemmeretten pga. parlamentarismens gjennombrudd.
1898: Stortinget vedtar allmenn stemmerett for menn.
1909: Kvinner fra borgerskapet og middelklassen kunne for første gang stemme.
1910: Stortinget vedtar allmenn stemmerett for kvinner, men kun ved kommunevalg.
1913: Endelig skjer det! Et enstemmig storting vedtar at alle kvinner skal ha stemmerett på samme villkår som menn.

Det verste jeg hører er kommentarer som "Lokalvalget er da ikke så viktig som stortingsvalget!". Eller: "Jeg vet ikke hva jeg skal stemme, så jeg dropper det."
Men det mest tragiske er når folk konsekvent velger å drite i valget. Det forstår jeg ikke. I Norge er vi heldige. Vi har muligheten til å bli hørt. Vi har muligheten til å engasjere oss uansett. Vi har gjennom vår stemme i valget en ideel sjanse til innflytelse. Vi velger våre politikere. Dvs. flertallet av oss velger. Slik er demokratiet. Dersom du ikke velger å bruke stemmeretten din, bør du ikke være snar med klagene. Du hadde muligheten, men brukte den ikke.

Men til dere andre som velger å bruke retten deres til politisk innflytelse gjennom deres stemme i kommune- og fylkestingsvalget:
Følg med på det som skjer i samfunnet. Gjør dere opp meninger. Drøft gjerne politiske saker, enten det måtte gjelde barnehageplass i din kommune eller thoriumkraftverk.
Les politiske programmer og regnskaper. Forventer du å finne et parti som er enig med deg i alt, risikerer du å bli skuffet. Sorry, det finnes ikke.
Men finn det partiet du kan identifisere deg mest med. Det partiet som kjemper for det du synes er viktig.

Bruk hjertet. Og hodet. Og stemmen. Godt valg!

Til Arne

2007-08-11T15:53:00.000-07:00

Eg e i bryllupsmodus. D e nå ca. 10 måneder te me ska lova hverandre evigt troskap og eg kjenne at eg glede meg. Du e min bedre halvdel Arne. Og eg elske deg. Eg elske å snakka me deg om alt. Eg glede meg te å gifta meg me en målbevisst og politisk engasjert mann som deg. Eg sette utrolig stor pris på deg. Og eg e utrolig stolt av deg. Du e en inspirasjonskilde. Eg glede meg te 14 juni neste år, dagen pappa ska føra meg opp te deg. Eg ser fram te å dela resten av livet me deg.

PS: D blir nydeligt me gule roser i bryllupet! :P Ha,ha...

Kontrastenes samfunn

2007-07-28T11:00:00.001-07:00

Norge er i følge FN verdens beste land å bo i. Samtidig vet vi at 65 000 mennesker er kronisk fattige. 20 000 av disse er barn. I verdens rikeste land er 11 000 mennesker sprøytenarkomane, mens 6 200 mennesker mangler bolig. Oslo er faktisk den byen i Norden som har størst forskjell mellom fattig og rik.
En ting skremmer meg; marginene for at det enten skal gå bra eller dårlig er små. Alle kan være uheldige, alle kan havne i et destruktivt miljø. Noe jeg anser som et problem i Norge er rett og slett apatien, likegyldigheten og egoismen. Fakta er at de som først havner på skråplanet, de faller hardt. Det sies at man allerede på barnehagestadiet kan skille barna i kategorier. Man kan tidlig fange opp hvem som muligens kan bli sosiale utskudd. Spørsmålet er hvorvidt man er villig til å ta tak i problemene.

La meg gi et eksempel; For ganske lenge siden hadde Stavanger Aftenblad en sak om barn av rusmisbrukere. En artikkel handlet om en gutt på 4-5 år i Stavanger som måtte stå opp, kle seg og komme seg til barnehagen på egenhånd. Moren ruset seg, og hadde så absolutt en svekket omsorgsevne. Hvem ser disse barna?
Jeg tror at tiden er inne for å ta problemer på alvor. Norge er et godt land, men hva som skjuler seg bak husveggene vet vi lite om.

Jeg tror det er viktig at vi som enkeltmennesker begynner å bry oss, det handler om å se folk i tide og mobilisere voksne. En nøkkel kan være å ta utgangspunkt i frivillige, og bygge gode nettverk. Det er så viktig å prøve å berge barna FØR de når den kriminelle lavalder!
Vi har altfor lett for å sitte og se på all elendigheten, vi vet om rusmisbrukerne som vanker nede i sentrum, vi vet at ungdom i dag debuterer med alkohol tidligere enn før. Men gjør vi noe med det?

Vi kan sitte og klage så mye vil, vi kan sukke over våre ”håpløse politikere” til vår dødsdag.
La oss reise oss opp, se opp og bort fra våre egne liv. Det er på tide å bry seg. Vi sier at alle mennesker er likeverdige, så la oss handle på de ord vi sier! Det er ingen som velger å få et dårlig liv. Ingen har lyst til å ende opp som narkomane, sosial klienter, alkoholikere, psykiatriske pasienter eller prostituerte.
Vi har fått større, mer omfattende og synligere problemer i Norge, velferdssamfunnet.
Det finnes mennesker med en uverdig livssituasjon, noe vi snart må få øynene opp for.
Er du villig til å satse tid, krefter, og økonomi på de svakstilte i Norge? Vi kan ikke akseptere at så mange mennesker lider i verdens beste land.
Noe jeg anser som et faremoment i samfunnet vårt er fagfolk som blir så prektige at de ikke gjør noen ting. Fagfolk skal ikke gjemme seg bak fagforbundet.
La oss begynne å være sammen med folk som trenger et godt nettverk, la oss slå en ring av hjertevarme rundt dem som sliter med livet sitt.
Vi kan så mange teoretiske tiltak vi bare vil, men det vil aldri hjelpe dersom hodet og hjertet ikke er med!

Foressten...

2007-07-22T04:58:00.000-07:00

"For så høyt Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Ferietanker

2007-07-22T04:26:00.000-07:00

I det siste har jeg gjort meg opp noen tanker om livet.
Jeg har tilegnet med litt mer kunnskap og erfart nye ting....

I og med at de frivillige på No.13 trengte, og fortjente litt ferie fra arbeid, så var jeg med farfar for å hjelpe til. Det gjorde meg godt å kunne være med der. Selv om jeg er ung og ikke er jenta med mest erfaring fra frivillig arbeid innen rusarbeid, så var det utrolig fint å få være med. No.13 driver et lavterskeltilbud til de menneskene som var litt mer uheldige enn meg, for dem som sliter med rusproblemer og brutte relasjoner . På No.13 kjempes det for de talentfulle og nydelige menneskene som er oppgitt av yte-samfunnet, oppgitt av familie og venner. Og tilsynelatende de sjelene som Gud forlot. Skulle man tro...Men jeg har ikke møtt noen som er så gudfryktige som alkoholikerene på No.13. Deres omsorg for hverandre varmer hjertet mitt.

"Pass godt på deg sjøl Peri, love du?" "Ja, eg prøve nå i alle fall. Pass godt på deg sjøl du og."

Jeg skammer meg over meg selv når jeg ser hvordan de sluker porsjon etter porsjon med fiskesuppe. Her en dag hadde jeg en tankevekkende opplevelse. Det var en kvinne som rørte ved hjertet mitt. La oss kalle henne Maria. Hun hadde drukket 7 uker i strekk og var sliten av "livet". Maria er litt over 40 år og er mor til 3 barn på min egen alder. Hun tør ikke å gå på Ruten alene pga. en trussel fra en mann. "Han sa an sgo banka meg hvis eg viste meg i Sandnes!" Jeg spurte henne hvorfor. "Nei, eg vett ikkje! Eg har ikkje gjort an någe."
Maria var tøff utenpå, men myk og veldig sårbar innvendig. Hun var rømt sørfra, fra vonde minner og en voldtekt. Hun leste Johannes 3,16 for oss opptil flere ganger. Det var viktig for henne at de andre fikk det med seg. Jeg har sjelden sett en slik iver etter å slå opp et bibelvers. Fingrene bladde raskt gjennom Bibelen. "Nei, den kan eg. Den har eg lest før. Nå må eg finna Johannes 3,16. Kan du finna Johannes 3,16 for meg?" Vel, kvinnen gjorde inntrykk på meg. Det gjør meg vondt å se mennesker slik. Talentfulle og begavede mennesker. Mennesker som et eller annet sted har en sliten mor som ber for dem, barn og familie.
Jeg visste ikke før nå at tilbud som No.13 ikke får kommunal støtte. Det provoserte meg ganske mye, for jeg vet at arbeidet som drives der er bra. Og ildsjelene med hjerter som brenner for "de oppgitte", slukner aldri.

Valget er ditt

2007-07-17T23:49:00.000-07:00

Det er under to måneder igjen til kommune og fylkestingsvalget. Har du satt deg inn i politikken til de forskjellige partiene? Har du fått til kjennskap til ordførerkandidatene i din kommune? Hvis ikke så anbefaler jeg virkelig at du sjekker ut programmene til de forskjellige partiene. Det beste er jo om man følger med sånn ellers også. Det fordi det ikke alltid er like lett å lese partiene ut fra hva de skriver i programmene sine. For eksempel kan det stå ting som: ”Vi ønsker gode skoler ”. Og…? Hva er en god skole? Dersom det skal være en god skole, forutsetter det gratis varm mat, frukt og grønt i kantina? Er det riktig at ”de mest hardt arbeidende studentene” belønnes for å ha gjennomført pensum på normert tid? Hvor viktig er det med rådgivere i skolen? Hva med helsetjenesten? Hva vil vi med Statens lånekasse for utdanning?
Det er ikke alltid det man sier som betyr noe, men det man gjør.

Om å være pårørende til en rusmisbruker

2007-06-25T16:00:00.000-07:00

Rusmidler er et av de verste samfunnsproblemene. De fleste kjenner eller vet om noen som havnet på skråplanet. Jeg har lenge ment det var best å ikke blogge om denne problematikken da jeg er svært personlig involvert i det. Det er ikke det at det var flaut å ha en rusavhengig mor. Ja, jeg har skammet meg over at mamma har et problem. Men etterhvert som årene har gått og jeg har modnes har jeg innsett at jeg og min familie faktisk ikke er alene om det. Jeg er ikke den eneste som vet hvor vondt det gjør å bli sviktet, valgt bort til fordel for et liv i rus fordi mamma ikke taklet livet. Jeg vet at det ikke er min eller søskene mine sin feil at hun skilte seg fra pappa. Det er ikke min feil at hun heller ville ha "frihet" eller hva det nå enn var. Faktisk så har jeg aldri fått svar på hvorfor.

Lenge var det særdeles vanskelig for meg å takle. Hvorfor? Hvordan kunne hun påføre sine egne barn den lidelsen? Belastningen har til tider vært uholdbar.
Jeg har falt ned på knærne. Jeg har grått. Jeg har spurt Gud om hvorfor vi måtte oppleve dette. Jeg vet enda ikke hvorfor. Men Gud har alltid holdt oss under sin beskyttelse. Fridd meg ut av angsten. Depresjonene. Gud har bredd sine vinger av kjærlighet over meg og trøstet meg. Og det vil Han fremdeles gjøre.
Jeg var 15 år da jeg fikk vite at mamma hadde sprukket. Jeg har gått inn og ut dørene både hos helsesøster på skolen, helsestasjonen for ungdom og hos psykologer. Men smerten er der likevel. Det verste har vært å lure på hvordan hun kunne gjøre det mot oss. Vi var jo barna hennes! Og pappa har alltid vært stabil, stø som en klippe. Prinsippfast og et fantastisk godt forbilde. Jeg er så utrolig stolt av ham!
Som barn av en rusmisbruker opplever man gjerne at vedkommende er ugjennkjennelig, forandret, ustabil i forhold til en, egoistisk, kynisk og manipulerende. Og ikke minst; man føler ikke lenger at mamma er glad i en. Jeg føler det i alle fall ikke. Jeg vet at man ikke bør gå rundt å føle på alt mulig rart. Men i min situasjon er det ingenting som tilsier at hun faktisk bryr seg. "På frukten skal treet kjennes", er det ikke sånn?

Jeg har gått mange runder med meg selv. Jeg har gått gjennom mange ting, flere faser. Da det ble meg kjent at mamma hadde et rusproblem, kjente jeg en dyp forrakt for henne. Hun skulle IKKE få en klem av meg. Jeg har vært utrolig skuffet over henne. Jeg har savnet henne. Jeg har vært bitter. Jeg har vendt meg mot Gud i raseri. Og jeg har kommet krypende tilbake til korsets fot. Jeg har forsøkt å ha et diplomatisk forhold til mamma. Men det gikk ikke.
Jeg kjenner ikke mamma. Hun kjenner ikke meg. Jeg er muligens blitt kald. For kort tid siden møtte hun endelig Gud på ny, det var forløsende. Men lenge varte det ikke før hun igjen spente buen og skjøt sine syrlige piler mot hjertet mitt. Mot det kjæreste jeg har; familien min.

Familien er grunnvollen i livet, den bør i alle fall være det.Familie; en kollektivistisk ide om styrken i felleskapet. Men hvor individet samtidig skal få dekket sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Familien er en gruppe av mennesker som aldri skal splittes opp. Familien er for meg viktigere enn alt annet her i denne verden. Jeg har verdens beste farfar som alltid lytter og som gir gode råd. Farmoren min skulle jeg gjerne likt å bli mer lik. Hun er et utrolig omsorgsfullt menneske. Og søskene mine er rett og slett en velsignelse. Vi har lært oss å holde sammen uansett. Og det er noe av det viktigste. Å ha en familie som elsker deg uansett, selv man aldri kan få det samme forholdet man hadde til sin mor. Det gjelder å finne verdier i livet, positive ting å rette fokuset på. Å skimte fyrtårnet midt i de verste stormer, og ikke miste fokus i livet.

2007-06-18T07:00:00.000-07:00

Your Ideal Relationship is Marriage

You've dated enough to know what you want.

And that's marriage - with the right person.

You're serious about settling down some time soon.

Even if you haven't met the person you want to get hitched to!

What's Your Ideal Relationship?

Siden sist....

2007-06-14T11:48:00.000-07:00

Det virker som en evighet siden sist jeg oppdaterte bloggen.... Den siste tiden har strengt talt vært hektisk. 7 eksamener på 30 dager var litt for mye for meg. Så folkens; jeg anbefaler så absolutt ikke å ta opp fag man allerede har en god karakter i. Hvorfor jeg gjorde det? Jeg var vel drevet av en sterk tro på at jeg ville klare å få 5. Men, men....

Nå er det i alle fall sommerferie! Og ikke minst valgkamp! Apropos valg... Jeg leste nylig noe pussig. En undersøkelse levert av European Social Survey (ESS) avslørte nordmenns sviktende politiske engasjement. Undersøkelsen viste da at en av to nordmenn faktisk ikke bryr seg om politikk. La oss ta en kjapp gjennomgang på hva politikk faktisk er. I følge nettstedet wikipedia kan politikk defineres slik: "(av gr. politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn. Vanligvis mener man den fordelingen av goder og byrder som det offentlige står for, men politikkbegrepet kan også brukes om hvordan goder og byrder fordeles i mindre samfunn."

Kort sagt; politikk er noe som angår oss alle. Vi ønsker alle trygge oppvekstvilkår for barna, gode fritidstilbud i folks nærmiljø, flere hender i eldreomsorgen, ikke minst et omsorgsløft i eldreomsorgen! Vi vil ha gode skoler, gode veier, noen vil ha billigere øl og billigere bensin. Dem om det.... Poenget er at vi alle ønsker et godt samfunn å leve i. Vi vil ha et godt lokaldemokrati, ikke sant? Men forutsetningen for det er at befolkningen engasjerer seg og deltar på ulike vis.

For å være helt ærlig så forstår jeg ikke at folk kan la være å interessere seg for politikk. Hvordan kan man forholde seg passiv? Men det jeg derimot kan forstå er mennesker som er blitt sviktet av kommune og myndigheter, og som da naturligvis er oppgitte. Jeg kan forstå at folk er lei av politikere som krangler, lover og lyver. Jeg forstår at "folk flest" føler seg underlegne i forhold til "sirkus-politikerne" som går i dyre dresser til enhver anledning. Hvordan gjenspeiler de mannen i gata? Jaja, jeg har gjort meg opp noen tanker om det. Men det får komme ved en annen anledning.

Jeg håper virkelig at folk bruker stemmeretten sin til høsten! 10 September er det valg, og DU er med på å bestemme hvordan samfunnet skal styres. Hvem ønsker vi skal tale vår sak?
Det er DITT valg, DIN fremtid! Jeg håper du tar i bruk dine muligheter til innvirkning ved lokalvalget!

Du vet du er misjonærbarn når...

2007-05-14T05:06:00.000-07:00

1. Du vet ikke helt hva du skal svare når noen spør hvor du er fra.
2. Gummi og ståltråd er løsningen på alt
3. Du lagrer alle telefonnummer med landskode foran
4. Du har arvet mesteparten av klærne dine
5. Du har ikke peiling på hva som gikk på (Norsk)barne-tv da du var liten
6. Du snakker flere språk, og blander dem
7. Du fløy før du kunne gå
8. Du må spør hva banneord betyr
9. Du har pass, men ikke førerkort
10. Du gjenkjenner personer på National Geographic
11. Du har et tidssonekart ved siden av telefonen
12. Du anser 50 mil for å være ”like ved”
13. Livshistorien din inneholder minst 5 ”og så flyttet vi”
14. Toyota Landcruiser er drømmebilen over alle
15. Når du ser på naturdokumentarer tenker du på hvor godt det der hadde smakt på grillen.
16. Du kan slå plenen med machete, men vet ikke hvordan du starter gressklipperen
17. Du vet hva du snakker om når du kommenterer servicen på flyet.
18. Du ble skuffa da du så Et kongerike for en Lama
19. Du sender brunost og melkesjokolade i julegave til familien din.
20. National Geographic gir deg hjemmelengsel
21. Du leser utenrikssidene(i avisa) før du leser tegneseriene.
22. Du bor på skolen, jobber i bushen og reiser hjem på ferie.
23. Du vet ikke hvor hjemme er.
24. Vilt fremmede mennesker sier de husker deg fra da du var ”så stor”.
25. Du vokste opp med hushjelp.
26. Du ber bordbønn på et fremmed språk.
27. Du sorterer venner etter kontinent
28. Du drømmer om en grønn jul.
29. Nasjonale sier de kjenner en fra Norge og spør du kjenner ham/henne.
30. Du blir ikke overrasket om de gjør det.
31. Du er glad for et velfungerende postvesen.
32. Du sier helst ikke hei for å slippe å si ha det.
33. Du hadde minst 5 kjæledyr da du var liten(på en gang)
34. Du har en rull med dopapir i veska/sekken
35. Du irriterer deg over at folk ikke kan uttale f. eks. Guacamole og Tortillas riktig.
36. Du har talt i en rekke kirker/forsamlinger, men er ikke forkynner.
37. Du har ikke noe imot å sitte på bakken/gulvet.
38. Du ser på andres kjæledyr som mat.
39. Du synes utvalget av frukt og grønt i Norske butikker er ynkelig
40. Flesteparten av vennene dine kan ikke norsk.
41. Du synes sommeren i Norge er kald
42. Du kan ikke gå på ski
43. Du driter i om Norge gjør det bra i OL
44. Du hiver dopapiret i søppelet i stedet for å trekke det ned
45.Du er takknemlig for politisk frihet i Norge

Dagens tralt: Nickelback med sangen "If everyone cared"

2007-05-03T05:28:00.000-07:00

Måtte bare legge ut denne sangen. Det er en fantastisk gruppe som spiller, og sangen har en rørende tekst. Og ikke minst et budskap. Et budskap som rører litt dypere ved folk enn glamourmodellens "My boobs are ok".

Hvordan ville din ideele verden sett ut...?

Til ettertanke

2007-05-02T05:40:00.000-07:00

Jeg har ikke skrevet noe særlig på bloggen i det siste. Eksamenene står i kø og livet er ellers ganske vanskelig for tiden. Det har vært tøft i det siste. Jeg er litt tom, og har ikke engang noe politisk å skrive her. Men igår kveld kom jeg over noen fantastiske vers:
"Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han gav Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han og mektig til å gjøre". (Rom.4, 20-21)

Og idag ble jeg atter minnet på det; Min gjenløser lever!

Stortings quiz!

2007-04-22T11:50:00.000-07:00

1. Hvem er parlamentarisk leder for Venstre?

2. Hvilket parti på Stortinget er det eneste som er imot NATO?

3. Hva er borgerlige partier?

4. Hvem sitter i en partigruppe?

5. Hvilket parti er yngst i Norge?

6. Hvor mange Stortingsrepresentanter har KrF i 2005-2009? Er det 11, 21, 15 eller 9?

7. Hvilket parti forbinder du disse slagordene med:

"Alle skal med!"

"For folk flest".

"Ulike mennesker, like muligheter".

"Trygg oppvekst. Bedre alderdom".

"Frihet. Ansvar. Mangfold".

Lykke til for dem av dere som gidder å prøve dere! Svar gjerne med nummer på oppgaven, etterfulgt av svaret du avgir.

Solastranden

2007-04-16T11:54:00.000-07:00

På søndag tok vi oss en tur ut. Sola skinte og temperaturen var oppe i 22 grader. Vi kjørte ut til Sola for å teste vannet. Dvs. jeg og min bror Oli testet vannet. Mest jeg. Jeg ble våt langt opp til lårene. Herligt...! Arne og Oli gadd ikke. Det var fantastisk på stranden! Sand mellom tærne, sol, duften av sjø... Vi angret litt på at vi ikke hadde med en fotball ut da. Elers; en perfekt søndag! Lurer nesten på om Sola kan være et bra sted å ha bryllupsfesten neste sommer...?

Nok et nostalgisk øyeblikk

2007-04-13T12:43:00.000-07:00

* Jeg savner vennene mine i Paraguay.
* Jeg savner å rocke på ville konserter, til og med når Kaleo spilte!
* Jeg savner å gå på fotballkamp å se Cerro (En mi corazon!!!) spille
* Jeg savner å spise chipa, selv om farmor laget det til påsken.
* Jeg savner empanadas, tortillas (med ost og gressløk inni), milanesa, mandioca, dårlig brus fra Villa Ygatimi, asado etc.
* Jeg savner å være på campamento! (Leir).
* Jeg savner å sitte under mangotreet og drikke terere på svale ettermiddager, og mate dulce på kvelden.
* Jeg savner å våkne til lyden av glade folk eller hanegal.
* Jeg savner å spille volleyball med gjengen i Ypacarai. (Ruben: "Asi Sissa; manos arriba, deci pues aleluya".)
* Jeg savner de fantastiske møtene i menigheten i Ypacarai!!
* Jeg savner å trykke i trynet med appelsiner for så å få mageproblemer.
* Jeg savner all musikken! (guarania, k-chaka, cumbia, polka +++)

Skikkelig bra musikk, sant?

Da har jeg søkt på skole!

2007-04-12T02:58:00.000-07:00

1. Sosialt arbeid
2. Barnevern
3. Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, årsstudium
4. Førskolelærerutdanning
5. Allmennlærerutdanning
6. Nordisk språk og litteratur
7. Nordisk, årsstudium

Er det noen som har erfaring innen et eller flere av disse fagene, anbefalninger eller noen som på det sterkeste fraråder et eller flere studier, vennligst legg igjen en beskjed/advarsel. He,he....
Må for øvrig kommentere at listen ikke står i prioritert rekkefølge.
Sånn egentlig kunne jeg tenkt meg jobb i FN, men "studier-for-å-få-arbeide-i-FN" stod desverre ikke på UiS sine nettsider. Triste greier.

Hva gjorde vi i påsken?

2007-04-11T13:22:00.000-07:00

Jo, vi har:

* Vært på jobb de dagene som IKKE var hellige.
* Besøkt svigers på hytten i Sirdal.
* Gått på ski og spist kvikk lunsj.
* Vært "barnevakt" for mine søsken. =)
* Hatt kvalitetstid med farmor og farfar.
* Vært med familien.
* Ellers bedrevet KrFU arbeid (Cecy) og Ap arbeid (Arne).

Lakris og poesi

2007-04-10T14:54:00.000-07:00

Javel... Det er midnatt og jeg føler meg i det poetiske hjørnet.

Mamma

Hører hun stemmen min
Når jeg roper ut hennes navn i natten?
Vet hun at jeg savner henne,
At jeg ikke klarer meg uten henne?
Jeg har mistet en del av meg selv,
Og kjemper for å takle det.

Tørk tårene dine jente!
Prøv å glemme det som har vært,
Både på godt og vondt.
Ikke la minnene lure deg,
Ikke la dem holde deg igjen
Fra å komme videre på veien.

Sangfuglen synger gamle drikkeviser.
Sitt vann drar hun med møye opp fra helvetes brønn.
Et falmet smil er hun blitt,
Som et simpelt pust i vinden.
Hun er en skygge,
en sliten kropp.

Men jeg kan ikke kysse henne farvel.
Kan ikke gi opp håpet,
Kan ikke snu ryggen til.
Ser du meg ikke mamma?
Ser du ikke at jeg står

Livstil til salgs...?

2007-04-10T06:16:00.000-07:00

For en stund siden så jeg på Holmgang. De debatterte velværeprodukter. Dette har ført til en viss tankevirksomhet i mitt tilfelle.
Skal vi tro statistikken, kjøper vi velværeprodukter for 7000kr hver, i året. Samtidig vet vi at tre av de fattigste landene i verden; Nepal, Burma og Mosambique har et samlet helsebudsjett på 10 dollar i året. Dvs. ca. 67kr. Altså; dette gjelder for en person i et av landene. Hvor ironisk er ikke det? Jeg blir rent dårlig!

Stylistene uttrykte den gang følgende: "Fattigdom i Afrika og hva vi kjøper av kosmetikk er to forskjellige ting. Her ser vi ingen sammenheng."
Hva handler dette om? Pushe skjønnhetsindustri på oss rike i Nord, mens vi lar mennesker forekomme av alvorlige sykdommer i Sør? Jeg lurer litt på hva som egentlig er viktigst for oss.
"Man trenger disse kremene for å føle seg vel med seg selv", sa noen.
Samtidig lever ca. en halv milliard barn i fattigdom og ytterste nød. Da er det ikke lenger så viktig med hvordan jeg ser ut, hvilke kremer jeg bruker etc.

Hvorfor er forbruksvarer så viktige?
De er kommunikasjonssymboler. De forteller noe om hvem man er eller ønsker å være. de forteller om status og makt. Vi ser også integrerende sider, et ønske om å bli med i gjengen. Noe å gjemme seg i, eller bak. Forbruksvarer har også et bruksaspekt. De er ferdighetsutviklende. Man "må" ha dem for å kunne "være med".

Vel. Jeg spør igjen; hva er viktigst?

JA til handlenett!

2007-04-08T13:40:00.000-07:00

Jeg har tenkt en del på de eldres bruk av tøynett o.l når de er ute å handler. Ganske genialt egentlig! Mens vi tar imot og tar imot plastposer i butikkene....
I USA har de funnet ut at det går med over 100 milliarder handleposer hvert år. Det er ganske mye. Og en undersøkelse anslår også at amerikanerne forbruker 12 millioner oljefat hvert år bare for å produsere plastposer som havner på søppelfyllingen etter en gangs bruk. Og vet dere hva? Det tar mer enn 100 år å bryte ned plast!
Man vil anta det er ok med papirposer. Jeg sier tja... Papirposer er også et sterkt problem. For å sikre at de er sterke nok til å holde når de er fulle, produseres de fleste av førstegangspapir, noe som krever hogst av trær som absorberer CO2, eller karbondioksid om du vil.
Det er anslått at om lag 15 millioner trær blir hogd hvert år for å produsere de 10 milliarder papirposer som forbrukes i USA.

Vel, nå var dette et par faktaopplysninger fra USA. Landet som sammen med Australia valgte å IKKE forplikte seg til Kyoto-avtalen. Vi i Norge tror vi er bedre, men jeg tror fremdeles vi kunne gjort mer. Vi kunne gjort mer for verdens fattige og miljøet. Klimaproblemene er menneskeskapte, vi har også muligheten til å løse dem! Men det trengs handling nå! Internasjonale avtaler, avtaler som er langt mer forpliktende enn Kyoto-avtalen. Og ikke minst; HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID! Folket kan også legge press på næringslivet.

Det du blant annet kan gjøre er å markere din motstand mot unødvendig søppel ved å si nei takk til pose i butikken. Vi har muligheten til å utgjøre en forskjell, gjøre verden litt bedre for de kommende generasjoner. La oss gjøre det!

Et lite sitat til slutt:

"Det er på tide at vi styrer etter stjernene,
og ikke etter lysene fra
hvert skip som seiler forbi".
- General Omar Bradley 31 mai 1948 -

Påske er en fantastisk høytid! La oss friske opp litt:

2007-04-07T09:40:00.000-07:00

Påsken handler for meg om at Jesus var villig til å dø for alt det gale jeg har gjort, gjør og sannsynligvis kommer til å gjøre. Han gav sitt liv på Golgata kors så jeg kunne få fred med Gud. Og ikke minst; fellesskap med Han som skapte meg. Hørte jeg et Halleluja...?

Dette er noe av det som hendte i påsken (kort gjenfortalt)

Palmesøndag: Jesus fant et ungt esel, satte seg på det og oppfylte profetien fra jesaja. ("Frykt ikke, Sions datter! Se, din Konge kommer, sittende på en eselfole".) Dette var den dagen Jesus red inn i Jerusalem og folket møtte ham med palmegrener og jubelrop. ("Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!")

Skjærtorsdag: Jesus holder påskemåltid med disiplene. Det var på denne dag nattverden ble innstiftet. Han sa "dette er mitt legeme, som gis for dere." Så tok han vinen, og sa "dette er mitt blod som utøses for dere". De gikk så til Oljeberget for å be. Judas forråder Jesus med et kyss. Peter benekter tre ganger at han kjenner Jesus. Jesus blir pågrepet.

Langfredag: Jesus blir hånet og ført frem for yppersteprestene og de skriftlærdes rådsmøte. Videre blir han ført frem for Pilatus som ikke fant skyld hos Jesus og sendte ham videre til Herodes siden Jesus var galileer og under Herodes myndighetsområde. Herodes håper på å se noen mirakler, men desverre... Yppersteprestene og de skriftlærde fortsetter med anklagene sine. Også Herodes spottet ham, og sendte ham så tilbake til Pilatus. Denne dagen ble for øvrig Herodes og Pilatus venner etter lang tids fiendskap. Videre blir den kriminelle Barabbas satt fri siden det var påske, og folket ville korsfeste Jesus. Pilatus gir etter for opinionen.
Jesus bærer korset langs Via Dolorosa (Som for øvrig er en av de 5 mest kjente gatene i verden nå), med noe assistanse fra en Simon fra Kyrene. De førte Jesus til stedet som kalles Hodeskallen (Golgata). Der korsfestet de ham og to ugjerningsmenn, den ene på hans høyre, og den andre på hans venstre side. Den ene spottet ham, den andre sier: "Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike". Videre blir alt mørkt, bakken skalv og forhenget til det aller helligste i tempelet revnet i to. Jesus roper ut: "Far, i dine hender overgir jeg min ånd!" Og dør.

Påskeaften: Skjer det fint lite.

Påskedag: Dette er dagen da Jesus stod opp fra de døde!! På den tredje dag. Det blir oppstyr i Jerusalem og omegn. Maria Magdalena og noen andre kvinner får nyheten av to engler ved graven, og løper så for å fortelle disiplene dette. De tror ikke på det. Men Peter løp til graven for å se. Videre får vi høre om to menn på vei til Emmaus, omtrent 60 stadier fra Jerusalem (Dvs. 11,1km). Jesus treffer på dem, uten at de kjenner ham igjen. Han taler til dem fra skriften, og minner dem på profetiene om Messias. Jesus blir med dem hjem, og akkuratt da Jesus holder nattverd, kjenner de ham igjen. Men da forsvinner han. De sa: "Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!" Så løper de tilbake de 11,1 kilometrene for å fortelle dette til andre. Så dukker Jesus himself opp. Han viser dem naglemerkene sine. Han velsigner dem. Så følger misjonsbefalingen. (Mark.16,15-20).
"Disiplene gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med".

Enda mer nostalgi....

2007-03-30T13:47:00.000-07:00

Ok, etter å ha fulgt med på "for eller mot fotball" debatten på Cattis blogg, har jeg fattet et endelig vedtak for min del. Fotball er viktig og engasjerende uansett! Ja, jeg innrømmer det! Jeg elsker fotball!!! Selv om spillerne (OG keeperne) er dårlige til tider og til tross for millionlønner, så er det ikke til å leve foruten. Så får Karita og gjengen heller handle litt ekstra kjoler ved neste utlandsreise. Jeg anbefaler å få sydd sin egen kjole i Manila, billig og greit. Kanskje litt umoralsk(?), men da slipper statsrådene å bekymre seg for antrekket ved neste middag i Kongehuset.