Bærekraftig utvikling, for hvem??

For 36 år siden ble den første globale miljøkonferansen arrangert, i Stockholm. Den var et resultat av en voksende uro over økende forurensing og rovdrift på naturen. Samme år opprettet FN et miljøprogram som ble kalt UNEP (United Nations Environment Programme). Den skulle jobbe videre med miljøspørsmål. Videre ble miljøspørsmål et stadig viktigere tema, særlig i løpet av jappetiden, eller 80-årene som det og heter.

I 1987 kom begrepet ”bærekraftig utvikling”, da Brundtland-kommisjonens sluttrapport ”Vår felles framtid” kom. Det innebar at verdenssamfunnet måtte innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre en bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling betyr ikke bare at det trengs en utvikling som tar hensyn til kommende generasjoner. Det innebærer også at det kreves en jevnere fordeling av verdens ressurser mellom mennesker, og mellom land. Hvorfor skal det være slik at vi i nord har det bedre materielt sett enn de menneskene som bor i sør? Dette oppleves for mange som blodig urettferdig, gjerne også bokstavelig talt, når de rike landene i nord faktisk har mulighet til å bidra til et bedre liv for u-landene. (For eksempel ved gjeldslette.)
Vi vet at det blir drevet rovdrift på jord, skog og andre naturlige ressurser. Mennesker i u-land må arbeide mer enn de har evne til, og dette gjør det vanskeligere å overleve. Det som skjer er at mange søker lykken i storbyene, men de ender opp med å bo i overfylte slumstrøk, hvor garantien for et godt liv og en god helse ikke er tilstede. Fattige land blir ”tvunget” til å ødelegge miljøet for å overleve, men konsekvensene da er at hele verden må lide under dette. Her i Norge har vi faktisk sjansen til å drive kraftverk og slikt med CO2 rensing, men hva med resten av verden? Nei. I mange land er mulighetene for å tenke miljø knapt tilstede, eller ikke tilstede i det hele tatt. Mens i Norge kan til og med vi enkeltmennesker velge å tenke miljø, i en mye større grad. Vi har frihet til å velge om vi vil kjøpe økologiske matvarer eller ikke. Vi kan velge om vi vil kjøpe velværeprodukter fra Body Shop eller ikke. Men som fattig er man ikke fri. Og man har ikke den samme friheten til å velge. Hva velger du?