Om engasjement og likegyldighet

Valgkampen er over. Og den virkelige kampen starter. Kampen for å få gjennom de gode sakene. Kampen for menneskeverdet. Kampen for en bærekraftig utvikling. Og kampen for nestekjærligheten, nasjonalt og internasjonalt. Kampen for de aller svakeste gruppene i samfunnet vårt.
I Sandnes kommune var det i år 44.784 stemmeberettige personer. Valgdeltakelsen var på 60.72%. Altså litt bedre enn ved sist lokalvalg. Men hva med de resterende 40%?

Det er en utfordring å få andre mennesker til å engasjere seg. Jeg tror det bor en politiker i oss alle. Vi er alle opptatt av de sakene som angår oss der vi er.
Synes du det er viktig at rusmisbrukere skal kunne få hjelp når de trenger det? Når de er innstilt på å få hjelp? Eller skal de måtte vente i lang kø for å få hjelp fra det offentlige?
Synes du det er viktig med gode skoler hvor eleven er i sentrum? Er det viktig å satse på økt kvalitet i undervisningen, bedre rådgivningstjeneste og helsetjenesten?
Er det viktig for deg med gode velferdsordninger? Er det viktig med lokal idrett i ditt nærmiljø?

Jeg kunne ramset opp flere saker. Men poenget er; vi bryr oss alle om noe. Jeg tror ikke at folk er så kalde og apatiske at de driter i f.eks gode oppvekstvilkår for barna og bedre eldreomsorg. Så hva er problemet med valgkamp?
Jeg tror problemet er medias fokus på rikspolitikerene. Hva har Jens Stoltenberg og Siv Jensen med lokalvalgene å gjøre? jeg tror media medvirker til at det skapes politikerforrakt. Ta Per Ditlev Simonsen saken i Oslo. Ja, det han gjorde var galt. Men; det burde ikke være "det store" i en lokalvalgkamp.

Dessuten tror jeg at vi som politikere har et særlig ansvar. Først og fremst for å være gode ambassadører for det vi står for. Jeg har tro på respekt, oppriktighet og toleranse. Respekt for andre mennesker, også våre politiske motstandere som vi ikke liker. Oppriktighet i forhold til det vi sier og det vi gjør. Og toleranse for andre mennesker og deres synspunkt.
jeg tror vi som politikere bør lytte mer. Og vise at vi bryr oss om byen vår, fylket vårt og landet vårt. Og ikke minst medborgerene våre. For den dagen vi slutter å bry oss, da bør vi heller kutte ut politisk engasjement.

Mitt spørsmål er: Hva må til for at du skal engasjere deg i det som skjer rundt deg? Hva kan vi gjøre bedre?