Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

Det var en gang en blind mann som satt og tigget. Han var et utskudd, meldt ut av samfunnet, uten håp. Støtteordninger for blinde fantes ikke, ei heller noe Aetat eller sosialkontor.
Den blinde hørte det gikk mange folk forbi, og spurte hva dette var. De fortalte ham at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Den blinde ropte på ham og sa: ”Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!” Folket truet den blinde og ba ham om å tie. Men han fortsatte å rope.
Jesus ble oppmerksom på mannen og stanset opp. Jesus stiller ham følgende spørsmål: ”Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” Den blinde svarte: ”Herre, at jeg må få synet igjen!”

Denne teksten i Lukas 18 rører ved meg, den utfordrer og provoserer. Min første tanke var: hvorfor ba folkemengden den stakkars mannen om å tie? Hvordan kunne de? Hvem trodde de at de var? Men så ser jeg at de gjenspeiler også meg selv. Og sikkert mange med meg. Vi har så lett for å dømme dem som har falt på veien. Vi dømmer dem som ikke er som oss selv, dem som ikke fikk det til. Jeg tror vi alle trenger å be Jesus om å få synet igjen.
Jeg tror vi trenger å virkelig se andre mennesker i en tid preget av selvopptatthet og egoisme. Vi trenger ikke gå lenger enn til Ruten for å se at mennesker i vår egen by sliter.

Noen mennesker har det ekstra vanskelig. Mennesker som er født med handikap eller må slite med sykdom hele livet, har en tøff skjebne. Og det er ingen selvfølgelighet at man skal ha det bra. I kommunen vår er det mennesker som ikke fikk hjelp av samfunnet da de trengte det. De støtes ut av fellesskapet og drukner minner og sorgen med alkoholen. For så å bli fordømt av oss andre. Jeg tror vi bør få øynene opp og faktisk se medmenneskene våre. Kvaliteten på samfunnet vårt bør måles på hvordan det tar seg av de svakeste. Som kristne er vi kalt til å speile Jesus. Som politikere forplikter vi oss til å kjempe for de svakeste i samfunnet.
Så hva om også vi stilte spørsmålet: ”Hva kan jeg gjøre for deg?”