Endelig har jeg sett den;

Guillermo Del Toro`s mesterstykke av en film, nemlig "Pans labyrint". (El laberinto del Fauno. Uten nærmere ettersyn kan filmen virke som en ren og skjær eventyrfilm om fauner og alver. Men filmen var mye mer enn som så.

Handlingen utspiller seg i Spania. Året er 1944 og Francisco Franco ("el Caudillo")og hans styrker nedkjemper siste rest av den spanske republikken. Motstanderne er tvunget til å drive geriljakrig i skogen og i fjellene. I filmen møter vi bla. den brutale kapteinen Vidal, som leder en avsidesliggende militærleir. Der jaktes det på skjulte geriljasoldater som enda ikke har gitt opp, til tross for at fascistene kom til makten/tok makten og fikk innsatt sin president Franco.

Til leiren kommer hans gravide kone og enkebarnet hennes, Ofelia på 11 år. Ved militærleiren finner Ofelia en urgammel labyrint, hvor hun treffer på skapningen Pan (faunen), som mener hun er Underjordens forsvunnede prinsesse, og sier hun må gjennomføre 3 oppgaver for å bevise det, før fullmåne. Samtidig må hun passe på sin syke og gravide mor.

Filmen var virkelig spennende. Guillermo Del Toro har en nydelig visuell stil med en enorm detaljrikdom. Samtidig lyktes han å få meg, seeren, til å tenke. Mest sannsynlig var faunen og feene bare i Ofelias fantasi, en barns eskapistiske tankegang i en brutal tidsperiode i Spanias historie. Noe av fantasien i filmen kan godt tenkes å spille på gammel spansk overtro også. F.eks så må Ofelia legge en skål med melk under sengen til sin syke mor. I skålen ligger en rot, en overnaturlig rot som så gjerne ville være menneske. Den måtte næres med to dråper blod hver dag. Så lenge hun gjorde så, ble morens helsetilstand straks bedre.

Jeg vil nødig røpe mer fra filmen, men det var en virkelig bra film. Så bra at jeg sitter her og blogger om den kl.01.30 om natten. Filmen var brutal, med noe rot i virkeligheten og litt fantasi. Det artige er at selv om monstrene i filmen er både grusomme og stygge, så oppleves mennesket hakket mer kaldt og skremmende.
Dette var virkelig en klassisk og fantasifull fortelling om det gode og det onde, satt i samme tidsrom som borgerkrig og nød.

Det spørsmålet som virkelig gnager i meg etter å ha sett filmen er;

Hva ville du gjort om du støtte på et ikke-jordisk vesen som ba deg om å utføre en eller flere oppgaver?