Argh.....!

I går leste jeg om "late lærerstudenter" ved UiO. Det provoserte meg. I gjennomsnitt studerte de bare 24 timer i uken, dvs. 4,8 timer til dagen. (Om man regner lørdag og søndag som fridager). Jeg er enig i at det er lite.Men det skuffer meg at kritikerne ikke ser hele bildet.

Det var ikke alle lærere som var helt fornøyd med innsatsen min på videregående. Jeg slet ofte med å få gjort alle leksene og levert inn alt av oppgaver. Jeg forsov meg gjerne og fikk ikke lest nok til prøver.
Årsaken var at jeg jobbet ved siden av studiene. Kunne ønske jeg bare kunne prioritert studiene, men jeg måtte arbeide ved siden av for å kunne betale for skolemateriell, husleie, mat etc. Og slik er det mange som har det! Derfor provoserer det meg virkelig at folk kan tro noe sånt, hvorfor skulle en student drite i studiet sånn uten videre?

Det jeg erfarte, og sikkert mange med meg, var at stipendet fra statens lånekasse var for lavt. Man får maks et stipend på ca.4000kr i mnd, hvor deler av det er lån som blir omgjort til stipend etter bestått eksamen, men så koster det som regel rundt 4000kr å leie et sted å bo også! Da sier det seg selv at man må jobbe med siden av for å få råd til å klare seg. Det er kjipt å havne i en sånn situasjon. Man ønsker virkelig å prioritere studiet og bruke mye tid på det, men så må man jobbe. Gjerne litt ekstra også, selv om du bare skulle jobbe 12 timer i uken.

Til tider har jeg misunt dem som "sitter godt i det", de som har råd. Barna deres vet ikke hvordan det er å måtte flytte ut hjemmefra fordi hjemmet ligger for langt unna en videregående skole etc. Barna deres slipper å gå flere uker på skolen uten å ha kjøpt alle skolebøkene pga. de måtte prioritere husleien først. Og de slipper forhåpentligvis å bruke ca.45 timer av uken sin på skole og jobb.

Ja, det kan høres bittert ut. Men det er så urettferdig at man ikke skal kunne ha et stipend som er godt nok, så man slipper å måtte ta seg jobb utenom studiene.