Takk Far!

For din utømmelige kjærlighet til meg. Den forundrer meg, den overrasker meg og den forandrer.
Det er så lett å miste fokus, glemme de gode tingene i livet. Jeg av alle vet det.
Noen dager er så mørke, man ønsker bare å ligge under dyna resten av dagen, slippe å stå opp og møte livet. Men enda er Du der! Uansett hvor tiltaksløs og nedstemt jeg selv måtte være, drar Du de mørke skyene bort og plasserer solen utenfor balkongen min. Bølgene skvulper forsiktig mot bryggekanten og måkene skriker. Når solen går ned drysser du stjernene over himmelen, og lyser opp natten min med månen.
Jeg er så takknemlig for alle gaver Du har skjenket meg, deriblant min kommende ektemann og familien. Takk for at jeg får leve. Takk for alle de velsignelser jeg så ofte tar for gitt. Jeg vet jeg burde være mer takknemlig, det er så lett å glemme midt i all velstanden. Men det burde ikke være sånn....