Prøvelser

De siste dagene har vært skikkelig tøffe... Uforutsette hendelser setter virkelig en demper på bryllupsplanleggingen, og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare det. Alt virker så mørkt, jeg er så lei meg! Jeg er så redd for å gjøre noe galt, og jeg har vært så redd for å slite ut min kommende mann med alt det triste. Men så husker jeg; Til tross for alt, så har jeg en Far i Himmelen. Det står i Bibelen at Gud har morskjærlighet, ganske fantastisk! Han har lovet å være med. Jeg kan slappe av, stole på Gud og hvile i Hans løfter. Men aldri før har jeg erfart hvor vanskelig det er å "hvile i Gud". Det er hardt å gi fra seg byrden, det virker umulig å la være å bekymre seg. Jeg ber bare om at Gud ser til resten av familien min, og at Han bevarer og beskytter dem. Også dem som skremmer meg med sine giftige ord.... Men Gud har lovet, og Han holder sine løfter. TAKK FAR!!