Og jeg savner Paraguay allerede! Da vi ventet ved gaten vår på flyplassen i Asuncion, drakk jeg masse cocido med chipa, vel vitende om at det blir lenge til neste gang. Tårene var umulig å holde tilbake, og enda vanskeligere var det å høre harpisten spille "Galopera" og "Pajaro chogui". Det var virkelig hardt å forlate landet i mitt hjerte.... Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg måtte bli misjonærbarn, det er ofte vanskelig å kombinere to kulturer på den måten jeg gjør. Jeg gledet meg til å treffe igjen familien i Norge, men det var vondt å dra fra familien og vennene i Paraguay.
Nå drar jeg ut til pappa og dem for å vise film og bilder, samt levere fra meg skatter som dulce de guayaba og gode urter. Snakkes! Det kommer bilder etterhvert foressten.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar