YA NO MAS!!

Under mitt siste opphold i Paraguay tok jeg et opgjør med meg selv og mine holdninger.
Jeg vil så absolutt si at jeg bryr meg, men ofte ikke nok. Jeg er en av dem som har lett for å blir rørt av å se en nyhetssending fra Afrika, Afghanistan etc. Jeg synes synd på dem som lider der og da, men så altfor ofte glemmer jeg det neste dag. Hvorfor? Jeg vet ikke.
Jeg har bodd ca. 6 år i Paraguay, men forsikret fra Norge. Foreldrene mine fikk fast lønn fra Norge, og vi hadde mat på bordet og et fint misjonshus. Da en matforgifting holdt på å ta knekken på meg, ble jeg lagt inn på Hospital Bautista i Asuncion, et av de pene sykehusene. Og vi klarte å betale for det. Jeg hadde muligheten til å gå på en skole, en norsk skole for oss misjonærbarn, oss priviligerte.
Jeg registrerte hendelser i Paraguay, jeg husker politikeren som ble drept og opptøyene deretter. Jeg husker alle de unge guttene som ble drept under demostrasjoner/opptøyer, og hvordan mødrene deres gråt. Jeg så den 10 år gamle jenta som kom inn på bussen med en baby i armene, hun sang gamle salmer og tigget penger. Jeg husker alkoholikeren som streifet i området rundt skoleinternatet vårt, husker hvordan han råtnet mer og mer med tiden.
Jeg husker alle bilturene hvor vi kjørte forbi gatebarn, gamle skrøpelige mennesker, funksjonshemmede som måtte klare seg selv, tiggere, rusavhengige, og alle dyrene som ble så dårlig behandlet. (Jeg hadde særlig en forkjærlighet for hester som barn).
Men jeg var fremdeles ikke en av dem.... Jeg forstod, men forstod ikke.

Paraguay har to store utfordringer: Korrupsjonen og den skjeve jordfordelingen. Dette med mye mer, påvirker livene til befolkningen. Korrupsjonen er en av de mest alvorlige hindringene for en effektiv bekjempelse av fattigdom og andre sosiale problemer i Paraguay. Det preger hele samfunnet. F.eks: Den fattige jenta Carmen har fått toppkarakterer og blir utnevnt som den beste eleven på skolen, da skal hun egentlig få et læremiddelstipend, som i praksis vil være hennes sjanse til å studere videre, for å få seg en utdannelse. Et annet sted i byen møter vi Ricardo, en rik ungutt som fikk bunnkarakterer. Men han har en far som er rik pga. korrupsjon i kommunestyret, og hva gjør faren? Jo, han benytter seg av bestikkelser og korrupsjon for at hans sønn skal få stipendet i stedet for den fattige jenta som hadde gjort seg fortjent til det.
Rettferdig? Langt i fra. Men man knekker ikke korrupsjonen over natta. Den sitter i ministrene, politikerne, kommunestyrene, sykehusene, politistasjonene, og i folket.
Og det gjør meg kvalm.....