tirsdag 10. april 2007

Lakris og poesi

Javel... Det er midnatt og jeg føler meg i det poetiske hjørnet.


Mamma

Hører hun stemmen min
Når jeg roper ut hennes navn i natten?
Vet hun at jeg savner henne,
At jeg ikke klarer meg uten henne?
Jeg har mistet en del av meg selv,
Og kjemper for å takle det.

Tørk tårene dine jente!
Prøv å glemme det som har vært,
Både på godt og vondt.
Ikke la minnene lure deg,
Ikke la dem holde deg igjen
Fra å komme videre på veien.

Sangfuglen synger gamle drikkeviser.
Sitt vann drar hun med møye opp fra helvetes brønn.
Et falmet smil er hun blitt,
Som et simpelt pust i vinden.
Hun er en skygge,
en sliten kropp.

Men jeg kan ikke kysse henne farvel.
Kan ikke gi opp håpet,
Kan ikke snu ryggen til.
Ser du meg ikke mamma?
Ser du ikke at jeg står

2 kommentarer:

Kristin Kreativius sa...

så fint dikt cecy! Du er så flink til å sette ord på ting! Håper du har hatt ei fiiin påske! Det har jeg:) og det var jo ikke så ille å måtte dele likt på mandag heller? 1-1 er bra det...?!

Cecy sa...

He,he... Eg holdt me Rosenborg eg. Fekk te og me de to minste i familien me i heiagjengen :P (Marthin Håkon på 8 år og Belen på 7 år)