Livstil til salgs...?

For en stund siden så jeg på Holmgang. De debatterte velværeprodukter. Dette har ført til en viss tankevirksomhet i mitt tilfelle.
Skal vi tro statistikken, kjøper vi velværeprodukter for 7000kr hver, i året. Samtidig vet vi at tre av de fattigste landene i verden; Nepal, Burma og Mosambique har et samlet helsebudsjett på 10 dollar i året. Dvs. ca. 67kr. Altså; dette gjelder for en person i et av landene. Hvor ironisk er ikke det? Jeg blir rent dårlig!

Stylistene uttrykte den gang følgende: "Fattigdom i Afrika og hva vi kjøper av kosmetikk er to forskjellige ting. Her ser vi ingen sammenheng."
Hva handler dette om? Pushe skjønnhetsindustri på oss rike i Nord, mens vi lar mennesker forekomme av alvorlige sykdommer i Sør? Jeg lurer litt på hva som egentlig er viktigst for oss.
"Man trenger disse kremene for å føle seg vel med seg selv", sa noen.
Samtidig lever ca. en halv milliard barn i fattigdom og ytterste nød. Da er det ikke lenger så viktig med hvordan jeg ser ut, hvilke kremer jeg bruker etc.

Hvorfor er forbruksvarer så viktige?
De er kommunikasjonssymboler. De forteller noe om hvem man er eller ønsker å være. de forteller om status og makt. Vi ser også integrerende sider, et ønske om å bli med i gjengen. Noe å gjemme seg i, eller bak. Forbruksvarer har også et bruksaspekt. De er ferdighetsutviklende. Man "må" ha dem for å kunne "være med".

Vel. Jeg spør igjen; hva er viktigst?