Føler meg veldig splittet for tiden. Jeg savner tiden i Paraguay, livet på internatet og på den lille norske skolen. Samtidig er jeg glad for at den delen av livet er over. Det er så rart å se gamle bilder fra den tiden. Har tenkt mye på oppveksten i det siste, særlig når saken om misjonærbarn var oppe i media. Jeg tror ikke oppveksten min som tredjekulturell og livet på et skoleinternat har ødelagt meg. Men samtidig; jeg ville aldri sendt barna mine på internat. Barn og foreldre mister verdifull tid sammen, dessuten tærer det på et barn å føle at foreldrene har viktigere ting å gjøre. Som f.eks å hjelpe fattige. Det oppleves gjerne viktigere at foreldrene er "der Gud vil ha dem". Jeg vet ikke....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar